LITTERATUR: Nkl.no.

Thomas Fearnley var på studietur i Norge i 1826. Som det står i Nkl:

Den 24. juli nådde Fearnley Ytre Kroken i Luster, hvor han ble en halv måned hos major H. K. Munthe. Her var det Fearnley møtte Johan Christian Dahl, et møte som ble avgjørende for Fearnley som kunstner. Ansporet av Dahls virkelighetsnære naturskildring og friske maleriske form begynte Fearnley langsomt å frigjøres både som tegner og maler.

Fearnley reiste fra Norge i 1828 og ble borte fra hjemlandet i nærmere åtte år. I 1830 bodde han i Dresden, en tid hos Johan Christian Dahl, vår berømte maler fra romantikken. Fra høsten 1830 bodde Fearnley i München. Det er en noe utydelig påtegnelse på baksiden av dette maleriet, hvor det står: «Parti fra … …», det synes å være en utenlandsk stedsangivelse, skjønt han kunne arbeide med norske motiver også, selv om han bodde ute. Som det står i Nkl:

Fearnleys studier i denne tiden er likefremme og friske. Det kan ikke være tvil om at Dahls kunst og samværet med ham var meget stimulerende. Fearnleys tegninger, som er en viktig del av hans kunstneriske verk, vinner stadig i frihet og naturnærhet. På atelieret arbeidet han flittig med motiver fra både Norge og Sachsen og gjorde stor lykke.

Og videre:

Turen fra Dresden til München sommeren 1830 i følge med dansken Albert Küchler gikk over Praha og Nürnberg. I august skilte de to lag — og i september holdt Fearnley inne ved sjøene i de Salzburgske fjellene med Berchtesgaden som utgangspunkt. Her traff han også kamerater som Fritz Petzholdt og Christian Morgenstern. "Jeg har fundet Stof nok til at male", skrev Fearnley og både tegninger og skisser fra studieturene vitner om at vitaliteten og arbeidsgleden var på topp. Ved Königssee fant Fearnley motivet til sitt senere store maleri, med jegerne ved sjøen og den tåkedekkede Watzmann som fond i bildet.

Fearnley var i München i to år fra oktober 1830; en av de lykkeligste perioder i hans liv.

I dette maleriet har Fearnley malt et motiv som kom til å bli flittig benyttet av de senere norske nasjonalromantikerne og sen-romantikerne. Det å fremstille en bøling av kyr med sin gjeter på vei opp til eller ned fra setra, eller ved vanningsstedet, ble mektig populært. Her drives bølingen ut i den lyssatte forgrunnen fra den mørke underskogen i bakgrunnen. Kyrne er fremstilt i alle mulige vinkler og posisjoner. Som den ekte romantiker Thomas Fearnley var, har han fremstilt de store kreftene i naturen med lys og skygge og med liv og død, med blant annet den gjenværende stammen av et dødt tre til venstre i komposisjonen.

-Nini Eitzen