Per Krohg var på mange måter en multikunstner, da hans produksjon strekker seg fra avistegninger, illustrasjoner og maleri. Da han deltok på undervisningen til Henri Matisse i de viktige årene 1910-11 i Paris, hadde Krohg allerede lagt bak seg sin utstillingsdebut, jobbet som tegner og illustratør og debutert med maleri på Høstutstillingen. Med sin innflytelse fra sine kunstnerforeldre i form av naturismen og stemningsmaleriet, hadde Krohg allerede klart å etablere en form for egenart. Tiden hos Matisse introduserte for ham derimot for en klarere fargepallett, bruk av linjer som kontrast og en dekorativ tilnærming til motivet. Man kan allerede se i disse årene sterk innflytelse fra den gryende kubismen, noe som senere viste seg gjennom en dempet fargeskala og bruk av skygge effekt.

I denne perioden arbeidet Krohg i et visuelt felt mellom Matisse og Picasso, som han fusjonerte sammen til et eget uttrykk med flate pregede bilder, tette fargefelt og dedikert bruk av lys og skygge. Særlig etter 1.verdenskrig eksperimenterte han videre med ytterpunktet i rene kubistiske former og flater i maleriet. Men som så mange andre av Pariser skolen, endte denne utforskningen i en tilbakevending til det mer tradisjonelle, hvor malingens effekt stod i høysetet. Krohgs stil ble med dette friere og løsere i formen, og motivene behandlet ofte iscenesatte konstellasjoner med referanser til teater og kabaret-scenen. Maleriene ble mer følsomme, stofflige og med nærmest taktile elementer i motivet.

I Kiki naken fra 1928 har Krohg malt den anerkjente aktmodellen Kiki de Montparnasse stående en face lenende på en pidestall. Rommet er ellers tomt, med kun en åpen dør i bak kant. Maleriet nærmest vibrer av den maleriske stoffligheten Krohg har skapt. Kiki var en anerkjent modell fra Montparnasse som var en viktig modell for kunstnere i 1920-årenes Paris. Hun stod modell for blant andre Cocteau, Calder, Mandel og Breker. Man Ray brukte også Kiki som modell til en rekke fotografier, og hun ble regnet for å være hans muse. Men Kiki var også en multikunstner i sin egen rett, med bakgrunn som danser, sanger, skuespiller og utstilt kunstner. På sett og vis ble Kiki symbolet for den bohemske frivoldheten i kunstnermiljøet på Montparnasse i 1920-årene. Per Krohg malte også en påkledd variasjon av dette motivet med tittelen Kiki(1928), som er i Nasjonalmuseets eie.

I perioden 1922-24 utførte Krohg dekorasjonene på Sjømannskolen i Kristiania med sitt nye formspråk. Hans nye stil ble godt mottatt og fungerte bedre til de store monumentale utsmykninger, enn hans tidligere kubistiske flørt. Utover 1920-årene fikk Krohg ytterligere utsmyknings oppdrag på Grand Cafe, Hersleb skole, Frogner Kino og Ullevål Sykehus. Felles for utsmykningene var en forenklet form og stram stil som fungerte godt i store format. Selv hevdet Krohg at denne nye malerstilen og motivene var resultatet av hans egen familielykke. Særlig kobles hans dekorasjon i deler av Sikkerhetsrådets sal i FN bygningen i New York til en ny fase med familieidyll på det private.

-Luisa Aubert