Backer og kirkerommet

Foruten interiører og sjangermalerier, er muligens Harriet Backer mest kjent for sine kirkeinteriører. Etter at Backer kom hjem til Norge i 1888, ble kirkerommet og kirkens ritualer en viktig motivkrets i hennes kunst. Kirkerom som motivkrets, hadde blitt populært i Nord-Europa på 1600-tallet, som en direkte konsekvens av reformasjonen. I en tid hvor mange europeiske land var i konstant krig som følge av religion, og dertil byttet fra katolsk til protestantisk som følge av dette, ble kirkerommet en type motiv som kunne bestå hyppig endring, da troens splittelse ikke endret selve kirkerommet. Selv om Backer jobbet systematisk og metodisk med disse motivene over lengre tid, så malte hun ikke kirkens rom, men kirkerommet.

For Backer ble kirkerommet en anledning til å jobbe med lysets effekt på interiøret, og gjennom store bueganger eller vinduer, trakk hun utsiden inn i kirken. Spill av lys og farge på rommets enkle murvegger slik som i motivene fra Tanum kirke, står i direkte tradisjon med hennes mer private interiører. Det faktum at noen av kirkerommene kunne tilby periodevis stillhet og mulighet for å jobbe uforstyrret, skal også ha vært en del av Backers metode i arbeidet med motivet. Hun oppsøkte både Tanum kirke og Uvdal stavkirke i perioder hvor kirkerommet stod tomt for sesongen.

Tanum kirke, jobbet hun i og med fra 1890. Dette året ble starten på en fascinasjon for både kirkerommet, kirkens liturgi og landskapet omkring kirkebygget. Den gamle kirken i Bærum fra 1000 tallet var på 1890 tallet kun i bruk ved enkelte anledninger på sommeren. Kirkerommet fungerte derfor ypperlig som atelier. Resultatet ble seks ulike motiver fra kirken i løpet av sommeren 1890 og 1891. Herunder Alteret i Tanum kirke (1891), Koret i Tanum kirke (1892), Inngang til Tanum kirke (1892) Barnedåp i Tanum kirke (1892), Sjelesorg (1892) Inngangskoner, sakristiet i Tanum kirke (1892). Hun må også ha fattet en interesse for området rundt den gamle stenkirken utenfor Sandvika, noe som kommer til uttrykk i Tanum kirkegård (1893).

I perioden 1899-1903 arbeidet hun frem et lignende motivprogram fra Stange kirke. Valget av denne kirken som motiv, skyldtes mest sannsynlig hennes gode venninne Kitty Kielland. Hennes bros Jacob Kielland var sogneprest i prestegjeldet, og Kielland-familien kunne både tilrettelegge for Backers arbeidsro og studier av kirkerommet, samtidig som hun kunne nyte godt av familiens gjestfrihet på prestegården. Fra Stange malte Backer Barnedåp i Stange kirke (1899), Sakristiet i Stange kirke (1903) og Altergang i Stange kirke (1903). Også i Stange malte Backer kirkens plassering i landskapet i Landskap, Stange kirke (1901).

Ser vi på Backers arbeidsmetode i arbeidet med disse to kirkene, ser man en interesse for sammenhengen mellom arkitekturen, livet og landskapet. I Backers arbeid med disse motivene binder hun sammen livets store hendelser som ble markert i kirkens liturgi, med rommets funksjon og symbolikk. Det som trekker disse motivene ut av motiv- tradisjonen, og dermed også det tradisjonelle kristne budskapet, er hennes implementering av naturen i motivene. Ved å la lyset fra verden trenge inn og påvirke rommet med fargespill, trekker Backer inn et metafysisk perspektiv. Fortolkningen av kirkerommet kan i disse motivene sees i lys av et mer naturalistisk verdensbilde, som var utbredt på siste halvdel av 1800- tallet, enn et tradisjonelt kristent. Det vitenskapelige og subjektive var med på å definere en virkelighetsoppfatning, som ikke bare utfordret konservativ kristen tanke og levesett, men også ga en ny dimensjon til den åndelighet som kirkerommet kunne gi plass til. Backers kirkerom er på mange måter en feiring av det nære livet, så vel som våre felles liv på utsiden. Til sammen utgjør disse to et syn som favner en bredde i hva mennesket tar del i gjennom kirken. Særlig styrkes dette gjennom Backers malerier av kirkebyggene i landskapet utenfor. I disse motivene blir landskapet den overordnede arkitekturen som rommer kirkebygget, slik som kirkeinteriøret rommer den intime handlingen i liturgien.

I perioden 1904-1909, malte Backer flere kirkeinteriører fra Uvdal stavkirke. Uvdal stavkirke stammer fra slutten på 1100-tallet, og ble bygget om flere ganger. På slutten av 1800-tallet, ble det besluttet å oppføre en ny kirke tegnet av Henrik Bull på stedet, som var ferdigstilt i 1893. Det var altså den eldre kirken som Backer malte sine motiv fra, og siden den ikke lenger var i bruk, fikk Backer igjen mulighet til å fordype seg uforstyrret i sitt arbeid. Kirken hadde siden 1901 vært i eie av Foreningen til de Norske Fortidsminners Bevaring. Da Backer ankom kirken for første gang, skrev hun i et brev til sin venninne Vedastine Aubert: «Dette kirkemotiv har jeg tett og nært innpå livet, og alle former og farger er så norske, så ulikt andre lands kirker og alt jeg før har sett.» Ordene er svært beskrivende for det kirkemotivet som de fleste forbinder med Backer: Interiør fra Uvdal stavkirke (1909) som tilhører KODE i Bergen.

Interiøret dirrer i smaragdgrønt, blått og rødt, med malte tak- og veggpaneler i dekorativ organisk ornamentikk. Dekorasjonene i kirken er fra 1656 og har rektangulære felter med dekor av skråblad og frukter. I dette kirkerommet har Backer malt inn en sittende kvinne som leser. Hun er kledd i folkedrakt, som speiler det fargerike interiøret, og knytter sammen norsk arkitektur, kunst og kunsthåndverkstradisjonen. Kirkeinteriørene fra Uvdal skiller seg fra de tidligere fra Tanum og Stange, gjennom en fargebruk som det virkelige motivet åpnet opp for. Dette fargesterke interiøret gir motivet en sterk ekspressiv fargeklang, og oppleves i stor grad som mer moderne enn de foregående.

Akkurat som i Stange og Tanum, fant Backer interesse for kirkebyggets ytre landskap og arkitektur. I Backers maleri Uvdal kirke og kirkegård (1906), har Backer malt den gamle stavkirken sett fra kirkegården. Takmønet ligger nesten i flukt med horisonten, med kirkespiret som troner opp mot himmelen, hvor lyset bryter gjennom et tynt skylag. Kirken er en midtmastkirke med et hovedskip som bæres av en hoved stav. Denne arkitekturen gir bygget en samlet arkitektonisk kropp, som forsterkes i Backers maleri gjennom hennes perspektiv som ser bygget nedenfra og opp. Slik troner den lille trekirken i Uvdal i landskapet og løftes opp av topografien. Uvdal kirke og kirkegård går inn i rekken av tidligere og senere kirkemotiv av Harriet Backer, som alle er en viktig del av hennes oeuvre og ettermæle som norsk kunstner.

Dersom du ønsker å lese mer om forskningen på Harriet Backer og kirkemotivene:

Ragnhild M. Bø, Kirkerom og ritualer. Harriet Backers kirkemotiver (2023)