Auksjon torsdag 30. mai 2002 kl 20:00
Ulfsten, Nikolai(1854-1885)
Ørkenlandskap ved Pyramidene 1885

Olje på plate
13x23
Signert og datert nede t.v.: N. U. 1880.

Vurdering
NOK 15 000

Auksjonert torsdag 30. mai 2002 kl 20:00

Tilslag NOK 22 000

LITTERATUR: Leif Østby: "Ulfsten, Nikolai", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 324-326.
Hild Sørby: Nicolai Ulfsten, Oslo 1997, kat.nr. 51, variant avbildet s. 71.

Nicolai Ulfsten reiste på studiereise til Egypt i 1879-80. Inspirasjonen til å dra til Egypt kom antagelig fra flere hold. Blant skandinaviske kunstnere var det særlig svenskene som hadde interessert seg for å dra dit, og maleren Egron Lundgren (1815-1875) hadde skrevet reiseberetninger derfra. I Frankrike ble kunstnere anbefalt å dra til Orienten for å utvikle fargesans og fargebruk under de vekslende atmosfæriske forhold. Julius Lange (dansk kunsthistoriker) hevder i artikkelen "Vor Kunst og Udlandets" (1879) at en av årsakene til at den franske kunsten sto over den hjemlige bl.a. skyldtes "…studierne under Orientens halvtropiske Sol". Lange oppfordret til å lære av franskmennene og "…deres fine Iakttagelse af Farvernes relative Lysstyrke (Valeur), der er et saa mægtigt Middel til at give Rummet Dybde og til at give Tingene og Figurerne Enhed, Sammenhold og Runding". Sørby, s. 75. Ulfsten kan også ha blitt tiltrukket av mulighetene for å finne inspirerende motiver i et land av sand, i og med at han allerede hadde funnet motiver med sandflater under høy himmel kunstnerisk utfordrene. Det kan også ha hatt noe å si at han var alene blant norske kunstnere om å reise dit. Motivvalget var originalt og kunne gi oppmerksomhet. Det gjensto allikevel å se om nordmenn, som andre europeere, ville interessere seg for bilder fra Egypt. Sørby, s. 75.
Nicolai Ulfsten ble begeistret for det han fikk oppleve og malte flittig, selv om det kunne være vanskelig å få til i sanden og den sterke solen og med lokalbefolkningen for tett på. Maleriene kunne i liten grad gjøres ferdig foran motivet, men måtte ferdigstilles i atelieret. Han fikk derimot tegnet en hel del. Han pådro seg en øyebetennelse i den sterke solen i Egypt, og måtte derfor forlate landet bare etter et par måneder. Han hadde allikevel fått sett og arbeidet nok til å ha flere motiver å bygge på for sine komposisjoner derfra. Til sammen er det registrert tretten malerier fra Egypt, som fordeler seg på fem forskjellige motiver. Sørby, s. 67-70. Et av disse motivene er Ørkenlandskap ved pyramidene som er kjent i fire versjoner. Det kan være en av disse Aftenpostens kunstkritiker berømmet i forbindelse med minneutstillingen i 1886: "Især er Billede tiltalende, som forestiller et Ørkenlandskap ved Pyramiderne og Nilen, seet i Aftenbelysning. Endel Ægyptiske Kvinder gaa med sine høie Krukker på Skuldrene til Floden for at hente Vand; i Baggrunden rager Pyramidernes vældige Masser frem af Sandsletten. Det hele er meget romantisk." Vi vet at solnedgangen i Egypt var et fantastisk skue. Det bekreftes ikke minst av Lundgrens begeistrete beskrivelse: "Aftensolen gyder sin Purpurglands over det Hele, medens de nærmere liggende Moskeer og Gravminareter kaste lange Skygger udover det rødgraa, nøgne og ensomme Landskab med dets Høidestrækninger og dybe Dale. Det er et eiendommeligt Syn, uligt ethvert andet, et Maleri af en høist besynderlig Karakter, østerlandsk, saracensk, muhamedansk, bibelsk, gammelegyptisk, drømmerisk, poetisk, romantisk som et Eventyr om Trolde, krigersk som Kalifen Omars Minde og mysteriøst som Memonstøttens Musik." I Ulfstens bilder fra Nilen og pyramidene har den glødende aftenhimmelen fått motvekt i en solid billedstruktur i horisontaler og vertikaler, i mørke pyramider og sortkledte, høyreiste kvinner. Sørby, s. 72. Ulfsten hadde vært elev av Gude i Karlsruhe fra 1875 til 1877 og ble varig påvirket av Gudes klare og nøkterne, og på denne tid relativt realistiske landskapsstil. Det viser seg her i dette bildet fra Egypt hvor Ulfsten med enkle, virkningsfulle midler får frem landskapets karakter med de monumentale pyramidene som har stått der siden tidenes morgen. Pyramidene synes naturlig inkorporert i landskapet. De er skildret uten patos, men ved å male dem i aftenlys, der de avtegner seg mørkt mot himmelen gir han dem den verdighet som tilkommer dem.
I Ny Illustreret Tidende fra 1885, i en artikkel om Nicolai Ulfsten, er det blant annet skrevet: "Ved Gitzenpyramiderne likte han sig fortræffelig,…". Sørby, s. 72. Pyramidene ved Giza er de blitt kalt, Kheops-, Khafra- og Mankara-pyramidene, selv om de ligger ca. 8 km fra Giza og selv om det fantes flere landsbyer nærmere pyramidene ved ørkensandens rand. Grunnen er antagelig at man reiste gjennom byen Giza for å komme til dem. Giza ligger ved Nilens vestre bredd og er i dag en vestlig forstad til Kairo.
Med hensyn til hvordan bildene ble mottatt i Norge, skriver Hild Sørby: Ulfsten må ha fått god respons fra publikum på bildene fra Egypt. Men de ble bare sporadisk nevnt av den norske kunstkritikken. Det var det nasjonale som sto i fokus på denne tiden. S. 79. Ulfsten var en meget populær kunstner i sin samtid. Det ble ofte kjøpt bilder av ham i kunstforeningene i hans hjemby Bergen, og i Christiania. Han døde tidlig av tuberkulose, men i de ti årene han fikk arbeide oppnådde han suksess. Som det står i Norsk kunstnerleksikon: Meget få, om noen, av våre yngre kunstnere den gang hadde slik medgang som Ulfsten. Østby, s. 325.