Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Grev Wedels Moderne

Auksjon mandag 17. juni 2002 kl 20:00

Store sal

Revold, Axel (1887-1962)
Prometeus

Olje på plate
60x73
Signert nede t.h.: A. Revold

Påtegnet med tittel nede t.v.

Auksjonert mandag 17. juni 2002 kl 20:00

Vurdering
NOK 10 000–15 000

Usolgt

LITTERATUR: Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo 1992.
Martin P:n Nilsson: Olympen, opptrykk 1992.

Promethevs (gr., "den forut kloke"), gresk gud, var opprinnelig, i likhet med Hefaistos, en gud for ilden. Promethevs ble feiret hvert år i Athen med fakkelløp (prometheia), som startet ved alteret i Akademiets lund, hvor faklene ble tent. Promethevs er av titanenes slekt, som hadde makten før de olympiske guder. Han stjal ilden fra gudene og brakte den til menneskene, og satte dem derved i stand til å utvikle et kulturliv. Til gjengjeld straffet Zevs menneskene ved å sende Pandora til Jorden, og straffet Promethevs ved å lenke ham til en klippe hvor en ørn hakket i hans lever. Han ble befridd av Herakles som skjøt ørnen. I sin dialog Protagoras omtaler Platon Promethevs som menneskets skaper. Stoffet ble dikterisk behandlet av Aiskhylos i oldtiden og Promethevs-skikkelsen har i nyere tid spilt en viktig rolle i litteraturen som opprører og kulturbringer.
Litt mer utførlig er myten fortalt på følgende måte:
Det er flere myter fra gresk gudelære om hvordan menneskene ble skapt, men i en av dem er det Prometevs som står for det verket. Han skapte menneskene av leire, som en krukkemaker ville lage en leirfigur. Prometevs (den foruttenkende), var av titanslekt og hadde broren Atlas (som holder himmelhvelvingen av bronse eller jern), og broren Epimetheus (den etterpå tenkende). Zevs hadde unndratt menneskene ilden, det første vilkår for den menneskelige kulturen, men Prometeus stjal ilden fra Zevs og ga den til menneskene som glødende kull i en hul rørstamme. Guder og mennesker skulle måle seg med hverandre og Prometheus hjalp igjen menneskene. Han delte opp et offerdyr og de beste delene med kjøtt og innvoller ble lagt i en tildekket haug og de dårligste delene med ben i en annen, og så skulle Zevs velge. Zevs gjennomskuet det, men valgte allikevel den dårligste delen, og derfor forble den siden gudenes andel av et offerdyr.
Zevs var sint både på menneskene og Prometeus. For å straffe menneskene lot han Hefaistos lage en skjønn ung jomfru av jord og vann og gi henne liv og stemme. Athena ga henne kunstferdighet, Afrodite forførende behag, charitene og Peitho kledde og smykket henne og Hermes ga henne behagelig tale og et upålitelig sinnelag. Kvinnen ble derfor kalt "Pandora", den allbegavede. Hermes førte gaven til Prometheus' bror, Epimetheus, den som, som før nevnt, tenker etterpå. Han mottok gaven, selv om Prometheus hadde sagt han aldri måtte ta imot gaver fra gudene. Pandora fikk i medgift et stort forrådsfat, som senere ble fremstilt som en eske. Kvinnen kunne ikke styre sin nysgjerrighet og åpnet lokket. Da fløy alle sykdommer og lidelser, som senere har plaget menneskeheten, ut. Bare håpet ble igjen i esken, og derfor mister ikke menneskene håpet uansett ulykker. Prometheus ble også straffet av Zevs. Hefaistos smidde ham fast til en klippe i Kaukasos. Hver dag kom en ørn som rev og slet i og spiste av hans lever, som hver natt vokste ut igjen. Prometheus klager sin nød over at dette er lønnen for det strevet han har hatt med å gi menneskene all kultur, lært dem å bygge hus, dyrke jorden, lese tiden ut fra stjernenes gang og kunne uttrykke sine tanker i skrift. Først etter mange år ble han forløst av sin pine ved at Herakles skjøt ned ørnen med sine piler og befridde Prometheus.