LITTERATUR: Svein Olav Hoff: "Kristen Holbø", utstillingskatalog Lillehammer Kunstmuseum 1995, kat.nr. 23, avbildet s. 13.

Kristen Holbø og hans kone reiste til Italia og oppholdt seg i utlandet fra 1905 til 1907. Kristen Holbø bodde og arbeidet flere steder under oppholdet i Italia. Han var i Napoli, hvor han malte sammen med Oluf Wold-Torne og Lars Jorde, han var i Roma, i Siena og i Volterra og han var i landsbyen Civita d'Antino i Abruzzer-fjellene hvor han sluttet seg til kretsen rundt Kristian Zahrtmann. Vinteren og våren 1905 til 1906 oppholdt han seg i Firenze.
Utstillingen i Lillehammer Kunstmuseum i 1995 viste arbeider fra Kristen Holbøs hånd fra før 1925, og som Svein Olav Hoff skriver: Disse maleriene viser en særegen, ambisiøs, selvstendig, djerv og original kunstner. S. 3. Kristen Holbø har skildret den norske landsbygden og den norske fjellheimen, men ikke bare det. Hans motivkrets var meget variert, med folkelivsbilder, kystmotiver, stilleben, portretter og religiøse motiver, og bildene fra Italia føyer seg inn i denne rekken av motiver.
Kunstnerisk betød Holbøs danske lærer Kristian Zahrtmann mye for ham. I motsetning til de fleste andre nordmenn – som ble trukket til Paris og til fransk kunst – orienterte Holbø seg i likhet med Zahrtmann mot Italia. Dette resulterte i to lengre ekspedisjoner, en i årene 1905-07 og en vinteren 1923-24. Her skildret han natur og folkeliv, og disse arbeidene er med på å utfylle bildet av den norske heimstadmaleren. Bildene fra Italia-tiden holder et høyt kvalitativt nivå. S. 4.
I dette bildet som gir et overblikk over et klassisk italiensk kulturlandskap har Holbø kombinert en intimt sett forgrunn med et storslagent toskansk landskap i mellomgrunn og bakgrunn. Vi er tett innpå forgrunnens trær og gress, i mellomgrunnen er det hus og borg og tegn til menneskelig virke, og i bakgrunnen er det et mildt ettermiddagslys som brer seg over blånende fjell. Innen det europeiske landskapskomposisjonen er dette en klassisk formel. Med sine enkle former og kraftige strøk gir Holbø en for sin tid moderne tolkning av et tradisjonsrikt landskapsmaleri, hvor det harmoniske og monumentale er vesentlige elementer. Nettopp det at Holbø har valgt å la komposisjonen føye seg inn i en gammel landskapstradisjon gjør at bildet får et klassiserende preg, helt i Zahrtmanns ånd.