LITTERATUR: Sigurd Willoch: Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, Oslo 1936.
Elisabeth Lødrup Bang: Johan Christian Dahl, Life and Works, Oslo 1982, bind 1-3, kat.nr. 1114, med tittel: Study of a rock from Nystuen on Fillefjell, avbildet plate 478.

Det kjente bildet Stugunøset på Filefjell, fra 1851, som befinner seg i Nasjonalgalleriet, hadde fra begynnelsen en annen tittel: Fjellhøide ved Nystuen. Den studien vi har med, med tilsvarende tittel: Stenstudie fra Nystuen på Filefjell, er brukt som forelegg for en del av landskapet nede til venstre i det store bildet. I Nasjonalgalleriet befinner det seg også en tegning med inskripsjonen: "Tegnet paa Bjergene ved Nystuen – hvor Rensdyr opholder sig, d. 26 August 1850. JDahl". Det er mange påtegnelser angående vegetasjon og farger på den, og Bang mener at tegningen bidrar til å kaste et nytt lys over Dahls oljestudier: "Påtegnelsene på tegningen korresponderer helt med detaljene i oljestudien, og det synes derfor som om studien ikke er malt utendørs foran motivet, som man ville anta om Dahls oljestudier, men innendørs senere etter tegningen, som ble utført foran motivet. Dahls visuelle hukommelse og påtegnelsene angående detaljer og farger hjalp ham til å male en studie som har alle kjennetegn karakteristiske for en utendørs studie. Det viser tvetydigheten i Dahls studier, det viktige var hvor brukbare de var for ham, ikke først og fremst om de var utført utendørs. Her synes det som om Dahl ønsket å nedtegne detaljer om fjellvegetasjon og farger for bruk i fremtiden, og denne detaljen fra en fjellside opptrer virkelig i et fjellandskap – i forgrunnen i maleriet med utsikten fra Stugunøset, kat.nr. 1129." Fritt oversatt fra Bang, bind 2, s. 333.
Det å utføre studier i olje ute foran motivet var viktig for Dahl, som var så opptatt av et grundig naturstudium. Han ville fastholde landskapet han hadde foran seg med landskapsmassenes proporsjoner, fargedetaljer i vegetasjonen og atmosfæriske forhold, men det kunne være praktiske omstendigheter som gjorde det vanskelig å gjennomføre. Det kan ha vært et spørsmål om tid han hadde til rådighet og om værforhold på stedet. På denne sin siste studiereise til Norge i 1850 hadde han kommet opp i en voksen alder, og det var enklere å bære på tegneutstyr enn maleutstyr. Uansett var det å male en studie etter en tegning en litt uvanlig fremgangsmåte for Dahl. Når Bang skriver at han malte studien senere, kan det imidlertid bety så raskt etter som samme kveld, for at han skulle få malt i olje det han hadde sett, mens det ennå var friskt i minnet. Det vanligste for Dahl var at han utførte, eller i det minste påbegynte, oljestudiene foran motivet.
Maleriet Stugunøset på Filefjell 1851, hvor denne stenstudien inngår nede til venstre i bildet, er et av Dahls mest berømte verk. Det at bildet hadde en annen tittel før er omtalt i boken om Kunstforeningen, hvor det også er avbildet s. 55 med tittelen: Fjellhøide ved Nystuen (Stugunøset): "Stugunøset", Dahls dramatisk mektige høifjellsbillede, som nu er et av hans høiest skattede og mest populære verker, gjorde Kunstforeningen sig fortjent ved å erhverve. Prisen var riktignok beskjedne 90 Spd. for mesterverket. Det blev loddet ut i 1852 under titelen "Fjeldhøide ved Nystuen", og blev vunnet av den kjente kunstelsker prokurator W. A. Mariboe. Et halvt hundre år senere testamenterte han billedet til Nasjonalgalleriet, hvor det med rette hører hjemme. Willoch, s. 54.