Thomas Fearnley oppholdt seg i Italia i årene 1832 til 1835. Somrene 1833 og 1834 reiste han fra Roma til småbyene og øyene langs Napoligolfen og sør til Amalfikysten. Han var i Procida, på Ischia, i Castellamare, i Sorrento, på Capri og i Amalfi. Disse to somrene står som kunstneriske høydepunkter i Fearnleys oeuvre. Han malte en rekke mindre studier på papir, ofte malt direkte overfor motivet. Disse skissene og studiene er ofte friske, kjapt nedtegnet med det aller nødvendigste av elementer for å gi et inntrykk av naturen med det sydlandsk skarpe lys, men samtidig gjennomsyres studiene av en poetisk ro. Fearnley makter å gi disse studiene en harmoni som står i stil til tidens oppfatning av det italienske landskapet som det klassiske for europeisk kultur.