Arne Kavli ville male det moderne liv, og i en lang rekke bilder malte han bylivet, og gjerne det etter hvert så moderne friluftslivet i klare, sterke farger, på ny-impresjonistisk vis. I dette bildet fra Dronningen, antagelig fra 1925, er det mange elegante lystbåter på fjorden med store hvite seil. En kvinne med rød hatt sitter ved et kafébord med et vinglass, mens hun synes å betrakte livet på fjorden. Himmelen er mørk og antyder en lys sommerkveld, en vimpel svaier lett i svak bris. Bildet er malt med sveipende strøk, som formidler inntrykket av den lette brisen. Malingen er lagt tynt og lett på, som gjør fargene lyse og gjennomskinnelige. Det er en sommerlig stemning, men den er ikke døsig, for det er spenst og vitalitet både i form og farge. Formene er ikke lenger bare løst skissemessig antydet, de er klarere gjort rede for med kraftige konturer. Kavli synes å utfolde seg innenfor de begrensninger han skaper av diagonale og vertikale linjer. I forgrunnen er det et gjerde som løper diagonalt inn i bildet og naturlig deler vannet fra den smale terrassen med kafébord. Her skapes det et rom i bildet som tillater ham å gi inntrykk av det liv han vil skildre. Kvinnen sitter betraktende seilbåtene med et vinglass på bordet. Rommet stanses naturlig av vertikale linjer med de hvite seilene på fjorden i bakgrunnen. De danner en vegg som bidrar til å konsentrere interessen om det som skjer i forgrunnen. Han skaper et sug diagonalt innover i bildet som abrupt stanses av nærmest ugjennomtrengelige vertikale linjer. Primærfarger og noen komplementærfarger er djervt satt på med kraftig blått vann, knallrødt terrassegulv og grønngule kafébord og stoler i forgrunnen. Det hvite gjerdet forbinder forgrunnen med de hvite seilene i bakgrunnen, og også det røde går igjen i kvinnens hatt og i vimpelen. Alt er nøye beregnet, men synes overbevisende naturlig og likefrem. I et slikt bilde synes Kavli å være inspirert av Edvard Munch i hans vitalistiske periode etter 1908.