LITTERATUR: Oscar Thue: "Fjell, Kai", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 649-652.

Maleriet er malt i det året Kai Fjell hadde sin sensasjonelle gjennombruddsutstilling i Kunstnernes Hus vinteren 1937. Disse bildene er gjennomgående preget av en langt rikere og mer høystemt koloritt enn hans tidligere verker. Svarte og gråbrune dominanter blir avløst av blått, grønt og innslag av lysende rødt og gult. Disse romantisk fabulerende komposisjoner forener ekspressiv kraft med koloristisk rikdom og fylde.
Fjell stod med ett som en av de mest begavede yngre norske malere. Han ble fremhevet som den mest opprinnelige malerbegavelse i sin generasjon, og kritikerne påpekte slektskapet med Edvard Munch. Det er da også trekk ved bildenes dekorativt foreneklede linjerytme og det suggestive stemningsinnhold som røper hva Munch har betydd for ham. Mønstringen viste at Fjell hadde fått impulser fra mange kanter, men at han i sine nye bilder hadde maktet å smelte alle inntrykk om i et helt personlig formspråk. Fjell var tidlig opptatt av Freud, av Jung, Adler og psykoanalysen. Slektskapet med surrealismen, som gjorde seg gjeldende i en utstrakt, ofte overraskende bruk av symboler og vilkårlige størrelsesforhold, festet kritikerne seg mindre ved.
Fjells rikeste inspirasjonskilde har likevel vært norsk folkekunst. Beskrivelsen baserer seg på malerier som var med på utstillingen, og er også presis for dette bildet, malt i samme år.