LITTERATUR: Ingrid Reed Thomsen: Christian Skredsvig, Oslo 1995, avbildet s. 149.

Christian Skredsvig reiste noen ganger på studietur til Normandie og Bretagne og så flere slott og borganlegg der. Da han reiste dit første gang i 1880 kom han ved et lykketreff over et borganlegg i nærheten av Caen. Han hadde en idé til et maleri, Ballade, og her fant han den perfekte bakgrunn for sin tolkning av den danske Kjæmpevisen. Den store versjonen av Ballade befinner seg i Lillehammer Kunstmuseum. Han baserte også sin komposisjon til Fritzøehus, Middelalder, på studier fra dette området. Han fikk bestilling på et maleri som skulle omfatte en borg av kammerherre Treschow.
Skredsvig fikk bestillingen i juli 1902 etter å ha forelagt kammerherren de første skissene. De er utført i Kristiania, og er antagelig basert på tidligere studier av borganlegg i Nord-Frankrike, slik som "Chateau Bien Assis". S. 149.
I dette maleriet har han malt det velplasserte slottet i stemningsfullt aftenlys. Slottet speiler seg i det stille vann, noe som bidrar ytterligere til stemningen. På vannet er det en robåt som nærmer seg slottet. Figurene i båten er kledd i renessanse-, eller kanskje Skredsvig har ment middelalder-, drakter. Menneskene og båten gir en tidskoloritt, man aner slottets gamle historie, men de synes ikke vesentlige for Skredsvig, som annet enn stemningsskapende firgurstaffasje. De er plassert i et skyggefullt parti på vannet, og bidrar først og fremst til å få frem de rette dimensjonene over slottet og dets omgivelser. Slottet reiser seg mektig og storslått på de gamle murene og får et enda større preg av velde i og med vannspeilingen. Maleriet er udatert, men er antagelig malt i 1881. Slottet er realistisk malt slik det fremsto for kunstnerens øyne, men han har lagt til elementer som får en til å tenke på både historiemaleriet og på det poetiske stemningsmaleriet som skulle få så stor betydning i norsk kunst utover i 1880-årene.