LITTERATUR: Einar Wexelsen: „Hans Heyerdahl. Fra München og Paris til somre i Åsgårdstrand", utstillingskatalog Haugar Vestfold Kunstmuseum 2000.

Med sin gamle og lave trehusbebyggelse i bratt stigende terreng opp fra fjorden og en lang og mykt buktende strandlinje, bød Åsgårdstrand på en skjønnhetsopplevelse som få andre hage- og badebyer kunne oppvise maken til. På Heyerdahls tid var nok idyllen enda mer iøyenfallende enn i dag. S. 34.

I tråd med idealene i det franske friluftsmaleriet ble det viktig for norske kunstnere å oppholde seg på steder hvor de kunne male i friluft, og som bød på utfordringer når det gjaldt lys- og værforhold. Det var sollyset de var mest opptatt av, og det var en av grunnene til at Åsgårdstrand ble et populært sted for kunstnere om sommeren.

…det skulle ble Åsgårdstrand som forløste friluftsmaleren i ham (Heyerdahl) for alvor. …Heyerdahl følte … seg sterkt tiltrukket av det lille tettstedet som ble et ankerfeste i hans produksjon fra nå av. Fra 1885 og helt til sin død i 1913 tilbrakte han somrene her bortsett fra noen ganske få på 1890-tallet og like etter århundreskiftet. S. 36-37.

Dette bildet er typisk for Heyerdahls maleri fra Åsgårdstrand med badende barn en solfylt sommerdag i sterkt blå sjø. Trærne dominerer i bildet med saftig grønne blader i hengebjørkenes fine løvverk mot en lys blå himmel.