LITTERATUR: Erik Dæhlin: Norsk samtidskunst, Oslo 1990, omtalt s. 75, avbildet s. 76.

Kraugerud har mer enn noen vært skogens maler. De brutte fargetonene er lagt lag på lag. Penselføringen er som omtenksomme penselhugg, ja, vi kan bli fristet til å snakke om kvisting og barking. Vi opplever både det som spirer og gror og forråtnelsen - prosessen i naturen. Her er en saftig, ragget, dypstemt, mysteriøs og hendensk livskraft. S. 75.