Avsluttet
Grev Wedels Moderne og Klassiske

Auksjon tirsdag 29. november 2005 kl 19:00

Store sal Gamle Logen

Rose, Knut (1936-2002)
Skinnløsninger 1974

Olje på lerret
89x116
Signert og datert nede t.v.: Knut Rose -74

Signert og datert på baksiden av lerretet: Knut Rose -74. Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.

UTSTILT:

Bergen Kunstforening og Trondheim Kunstforening 1979, kat.nr. 8.

Auksjonert tirsdag 29. november 2005 kl 19:00

Vurdering
NOK 200 000–300 000

Tilslag NOK 260 000

LITTERATUR: Trygve Nergaard: Knut Rose, Oslo 1984, avbildet s. 37 med tittel på norsk og engelsk: Skinnløsninger/Pseudo-Solutions.

Enkelte former som dukket opp i bildene i 1968, tar han opp igjen og utvikler videre til et karakteristisk innsalg i ikonografien i de senere bildene. Det gjelder spesielt alle mulige slags rør- og slangeformer. Når Rose blir så glad i dem, er det vel særlig på grunn av deres hemmelighetsfulle mangetydighet. De vrir og trenger seg inn og ut av billedrommet, og kan tenkes å formidle nesten hva som helst. De kan stå som åpne svelg som drenerer og utsuger. De kan synes å være der for å opprettholde en livgivende kontakt, eller like godt for å markere brudd med omverdenen. Ofte gjøres det bevisst uklart om det dreier seg om innvoller eller en teknisk apparatur. Avhengigheten til skikkelsene som får slike forbindelser knyttet til seg er dobbel. Forbindelsene virker samtidig som livsnødvendige og frihetsberøvende. Skikkelsene selv kan være alt mulig fra astronauter til menneskelignende preparater.
Glidningen mellom organisk levende former og tekniske installasjoner og andre slags metamorfoser,..., har sin motsvarighet i den maleriske utførelsen. Muraktig tette partier konstrasteres med eller glir over i "marmorerte" felter og slørende eller utdypende laseringer. Den gjennomgående dypstemte koloritten har kraftige innslag av primærfarger. Samtidig er det,..., kommet til en større rikdom av mellomtoner og en ny dristighet i utnyttelsen av de mest utfordrende farger og stofflige virkninger. Også det lumre, betente, kandiserte og sure får sin plass, uten at kontrollen glipper. Dennne evnen til å mestre et koloristisk register, som paradoksalt forener det avskyelige og det skjønne, utvikler Rose virtuost.
Utover i 1970-årene er det ikke lenger så markante omslag i Knut Roses maleri. Det som preger utviklingen er først og fremst utdyping og avklaring både koloristisk, formalt og tematisk. ... Figurene blir mer dominerende i bildene. Ikke ved at de blir gjort større, men på grunn av den klarere artikulering av formen, og ved at de er tydeligere i sine gester og sitt forhold til omgivelsene. Alle disse trekkene kan vi se som en streben etter monumentalitet, og de virker også til at han etter hvert mestrer temmelig store formater uten å tape intensiteten i uttrykket. S. 77-78.