Avsluttet
Grev Wedels Klassiske

Auksjon mandag 27. november 2000 kl 19:00

Store sal

Dahl, Johan Christian (1788-1857)
Norsk landskap, Rogna vannfall 1812

Olje på lerret, oppklebet på plate
58x47
Signert og datert nede t.v.: Dahl 1812.

Påtegnet på baksiden: Rogna Vandfald i Norge

UTSTILT:

Kistefos-Museet 2000, kat.nr. 2.

Auksjonert mandag 27. november 2000 kl 19:00

Vurdering
NOK 400 000–500 000

Usolgt

LITTERATUR: Marie Lødrup Bang: Johan Christian Dahl. Life and works, Oslo 1987, bind 1-3, kat.nr. 24, med tittel: Nordic Landscape with Waterfall and Millhouse, avbildet plate 12.
Magne Malmanger: "På sporet av den norske natur", Johan Christian Dahl, Kistefos-Museet 2000, kat. 2, avbildet s. 60.

Johan Christian Dahl reiste til København i 1811 for å begynne på Kunstakademiet. Helt fra begynnelsen var Dahl interessert i å gå sin "naturvei". Han ville studere naturen med egne øyne, og foretok studieturer i det danske landskapet han hadde rundt seg. På denne tiden under den gryende romantikk begynte de ville fjellegner å få en uimotståelig tiltrekningskraft for de europeiske kunstnere som ville formidle de dype følelser en mektig, guddommelig og sublim natur kunne vekke i mennesket. Allerede på denne tiden ønsket J. C. Dahl med et slikt program å male sitt hjemlands ville og storslåtte natur. Men han hadde den ikke for seg i det flate Danmark, og måtte male den slik han mente å huske den. Han skrev om sine vanskeligheter: Skade at her ingen Klipper og Vandfald er, men saa maa man hjelpe sig med Vand-Posten. Han malte et bilde med et vannfall som virket ganske kulisseaktig i 1812, som befinner seg i Najonalgalleriet, med tittel: Nordisk landskap med foss (inv.nr. 512). Men allerede her, i dette bildet med et vannfall, fra samme år, har han løst oppgaven på en mer overbevisende måte: Men Dahl er kommet et godt skritt videre i et annet, omtrent samtidig maleri, ...(kat. 2 s. 60). Skjønt heller ikke dette bildet kan sies å være ganske fritt for den uerfarne kunstners ubehjelpeligheter, er fossefallet ikke bare bedre fremstilt, men også langt mer overbevisende integrert i landskapet som helhet. Vi kan også legge merke til at maleren har fått et langt sikrere grep på fremstillingen av lys og atmosfæriske forhold. Staffasjen er denne gang hans egen og fremstilt med sjarm og fortellerglede. Malmanger, s. 61. Påskriften på baksiden av bildet med stedsbestemmelse av fossen: "Rogna Vandfald i Norge" kan være en senere tilføyelse. Antagelig er det Rognefossen som er ment, som ligger i Valdres, men uansett er det en foss Johan Christian Dahl, på det tidspunkt i 1812, ikke selv hadde sett, og som han antagelig heller ikke hadde sett avbildning av. Han kopierte gjerne bilder på denne tiden utført av andre kunstnere, som Jacob van Ruysdael eller Everdingen, i "nordisk" eller "norsk" karakter, men da var det nettopp en mer abstrakt landskapstype, og ikke et konkret landskap, som kunstneren hadde studert og kunnet stedsbestemme. Andre kunstnere som E. Pauelsen, C. A. Lorentzen eller Johannes Flintoe, som Dahl kunne se arbeider av, hadde ikke på denne tiden trengt så langt inn i landet på jakt etter den norske natur.