LITTERATUR: Magne Malmanger: " Maleriet 1814-1870. Fra klassisisme til tidlig realisme", Norges kunsthistorie, Oslo 1981, bind 4, s. 126-292.
Marie Lødrup Bang: Johan Christian Dahl 1788-1857 Life and Works, 3 b., Oslo 1987, kat.nr. 19, med tittel: Copy of "The Morning" by Jan Vermeer D. Jonge, (1811), avbildet: plate 9.

Maleriet av Vermeer D. Jonge var tidligere i Wests samling og befinner seg nå i Statens Museum for Kunst i København. "Jan Vermeer de Jonge" var den tredje i rekken av fire generasjoner nederlandske malere med fornavn Jan eller Johan og med etternavn Vermeer eller van der Meer i betydningen "van Harleem". Jan Vermeer de Jonge levde fra 1656 til 1705 og var landskaps- og dyre-maler. Dahl kopierte gjerne bilder han hadde anledning til å se under sin tid som student i København fra 1811 til 1818. Det var vanlig å kopiere etter de gamle mestre for å tilegne seg teknikken og for å få et dypere innblikk i den store europeiske malertradisjon. Dahl malte forskjellige landskapstyper og ga dem en egen "Karracteer", som tilsvarte de konvensjoner som hadde oppstått gjennom tidene om hvordan et bilde skulle fremstå, både med hensyn til motiv og teknikk. Et bilde kunne ha "italiensk karakter" eller "nordisk karakter". Et bilde i "italiensk karakter" bygget gjerne på tradisjonen fra Claude Lorrain eller fra nederlandske mestre som Jan Both...Tilsvarende hadde et bilde i "nordisk" eller "norsk" karakter også sine tradisjonsbestemte trekk...skapt av hollendere som Jacob van Ruysdael eller Everdingen. Skjønt Dahl kunne være utålmodig og irritert over vanlig akademiundervisning, stilte han seg slett ikke negativt til fagets tradisjon og fortidens store resultater. Studiet av de gamle mestre var for ham tvertimot et vesentlig innslag i hans egen utdannelse, og ved siden av den danske tradisjon han vokste inn i var det nettopp de gamle nederlendere som utgjorde den viktigste forutsetning for hans kunst under København-perioden...Fremgangsmåten var konkret og praktisk: han studerte sine forgjengere rett og slett ved å kopiere deres bilder så nøye som mulig. Det skadet naturligvis ikke at kopiene etterpå kunne selges og derved bidra til malerens utkomme. En del slike kopier er kjent og vitner om det store arbeid han la ned i denne virksomhet. Det ser ut til at han selv vurderte sine kopier høyt. To nordiske landskap etter Jacob van Ruysdael beholdt han i sitt eget eie til 1840, da han solgte dem til Nasjonalgalleriet. Malmanger, s. 158.