Dette bildet er ikke signert annet enn på baksiden. Det kan være fordi begge to har malt på det. Det sies at Erik Werenskiold har malt Sophie der hun sitter bøyd over bordet i dette interiøret fra Villiers-le-Bel, og hun har malt ham, sittende ved det åpne vinduet. Det er som Østby skriver

"et inntagende lite glimt inn i det nygifte ekteparets dagligliv..". (Leif Østby: Erik Werenskiold, Blaafarveværket 1985, s.30.)

Dette bildet har et realistisk preg, hvor alle detaljer er klart gjort rede for. Formene er tydelige og har faste konturer. Vinduet er slått opp og grønnskjæret utenfor kan gi assosiasjoner til det franske friluftsmaleriet. Det er malt i en stil som kunne tyde på at er utført før Werenskiold fikk impulser fra de franske impresjonister, men da vil ikke året 1887 stemme. Det kan være at Werenskiold vekslet mellom malemåte og teknikk, men det at maleriet på minneutstillingen i 1995 er opp ført i katalogen under året 1887, kan også være feil. Lyset strømmer inn i interiøret, og gir alle gjenstander lysere toner, men det er ikke impresjonistenes belysningsfarger som er brukt som virkemiddel. Hvert element i interiøret har sin farge og denne fargen har mørke eller lyse toner alt ettersom lyset faller inn, men interiøret antar ikke alle mulige farger, slik man kan se det i maleriet Du og Bébé. Maleriet Du og jeg synes å ha kjennetegn både fra München-realismen og fra det franske friluftsmaleriet.