Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Grev Wedels Moderne og Klassiske, del 1

Auksjon mandag 25. mai 2009 kl 18:00

Store sal

Werenskiold, Erik (1855-1938)
Fra Telemark 1884

Kullstift på beige tykt papir, lysmål
76x97
Signert og datert nede t.v.: Erik Werenskiold -1884.

Proveniens: Har vært eiet av samme familie siden den ble kjøpt av kunstneren i 1884. Replikk av maleriet: "Fra Telemark 1883", som ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet i 1884 fra kunstneren.

Auksjonert mandag 25. mai 2009 kl 18:00

Vurdering
NOK 500 000

Tilslag NOK 620 000

LITTERATUR: Leif Østby: Erik Werenskiold. Tegninger og akvareller, Oslo 1977, liten akvarell av Fra Telemark (Nasjonalgalleriet) avbildet på bokens smussomslag.
Leif Østby: ”Tegneren Erik Werenskiold”, utstillingskatalog Oslo Kunstforening 1965.
Leif Østby: Erik Werenskiold, utstillingskatalog Blaafarveværket 1985.
Knut Berg: ”Naturalisme og nyromantikk 1870-1900”, Norges kunsthistorie, Oslo 1993, bind 1, s. 351-499.

Dette motivet er et hovedverk blant Erik Werenskiolds motiver. Antagelig er denne tegningen laget som en replikk av maleriet som han malte i 1883, og som ble solgt av kunstneren til Nasjonalgalleriet i 1884. Erik Werenskiold var den tredje av de unge kunstnerne, etter Eilif Pettersen og Frits Thaulow, som ble tildelt den ære å bli innkjøpt av galleriet. Maleriet og tegningen er like store, og det er bare små detaljer som motivmessig skiller de to. Somrene 1883-85 oppholdt Erik Werenskiold seg med sin familie på gården Lindem på Gvarv i Telemark. Disse somrene malte Erik Werenskiold noen av sine aller mest kjente bilder, og motivet Fra Telemark, eller som det før ble kalt Telemarksjenter, er ett av dem.
I 1883 malte han ett maleri med to jenter og to malerier med én jente. Det ene med én Telemarksjente befinner seg i Gøteborgs Kunstmuseum og det andre solgte vi i oktober 1990, kat nr 150, med tittel Telemarksjente 1883. Disse er i samme størrelse som maleriet i Nasjonalgalleriet og tegningen som vi denne gangen har med. Motivet med to jenter finnes i en liten tegning og en liten akvarell i Nasjonalgalleriets Kobberstikk- og håndtegningssamling, som det står hos Østby:

Til det kjente bildet av de to Telemarks-jentene ved skigarden har vi både en luftig liten pennetegning (1883) og en yndefull akvarell. Østby 1977, s. 89.

Erik Werenskiold ble allerede under sin studietid i München inspirert av det nye franske friluftsmaleriet. Man ville ikke lenger male oppkonstruerte scener satt sammen i atelierene, man ville ut å male virkeligheten så sant og ærlig og selvopplevd som mulig. Erik Werenskiold hadde mulighet for å se fransk kunst på en stor internasjonal kunstutstilling i München i 1879, og de franske strømningene ble også formidlet via tyske kunstnere. Et hovedverk fra denne tiden Et møte som foreligger i to versjoner fra 1879/80 og 1880/81 viser at han utviklet seg i realistisk retning:

Her tar Werenskiold for første gang opp et tema som han kom til å arbeide videre med i mange år fremover, en realistisk skildring av en scene fra hverdagslivet med store figurer plassert ute i et åpent landskap, også det en idé han må ha hentet fra franske forbilder. Berg, s. 370.

Kontakten mellom folk og natur, mennesker i natur, kom til å prege meget av Werenskiolds kunst i 80-årene. Det rene landskap møter vi sjelden hos ham i denne perioden. Figurer i friluft var et malerisk problem som opptok tiden. Figurene var ikke lenger bare en staffasje, eller landskapet et akkompagnement til en figurscene. Gjennom et studium av lyset søkte friluftsmalerne å skape et samspill mellom mennesker og natur, og det var vel på dette område at Werenskiold fikk størst utbytte av kontakten med fransk kunst. Berg, s. 411.

Den franskinspirerte realistiske stilen ledet ham inn på den nasjonale linjen han fant frem til i 1880-årene, som kom til å bli et program for hans kunst. Den norske nasjonale linjen var viktig under denne nasjonsbyggingens tid. Også oppgaven med å illustrere eventyr av P. Chr. Asbjørnsen ledet ham i denne retning. Erik Werenskiold hadde sin første studietur innover i dalene på Østlandet i 1878 etter å ha fått dette oppdraget:

Her møtte han for første gang den gamle norske bondekulturen, det halvføydale samfunn med storbønder, håndverkere, husmenn og bygdeoriginaler, så gårdene og opplevde den særpregede livsform som er egen for et rotekte norsk bondesamfunn. Dette møte fikk avgjørende betydning for Werenskiold, ikke bare som eventyrtegner, men for hele hans kunstneriske utvikling. Her ble grunnlaget lagt for hans nasjonale program. Berg, s. 371-372.

Werenskiold representerte den nasjonale retning. Han trodde på spesifikt nasjonale verdier i kunsten, en nasjonal tradisjon. For ham var det et program å gi uttrykk for det særegne i norsk lynne og norsk natur. Werenskiold var en romantiker som følte en dyp moralsk forpliktelse overfor sin kunst. Berg, s. 425.

Når han, som her i denne tegningen, inkorporerer sine store figurer i landskapet på en naturlig og liketil måte, er det:

…bevisst for å fremheve sammenhengen mellom natur og mennesker. Det er norsk natur som har skapt den norske folkekarakter. Berg, s. 438.

Som tegner er Erik Werenskiold regnet som en av de helt store i norsk kunsthistorie.

Og hans utrettelige arbeid med penn og blyant, kull og kritt, tusjpensel og akvarellfarger gjennom mer enn seksti år har tilført vår kunst verdier som hører til det kosteligste i hele vår nasjonale kulturarv. Østby 1977, s. 7.

Ingen vet, og ingen vil sikkert noen gang få full oversikt over hvor mange tegninger Erik Werenskiold fikk gjort i sitt lange og maurflittige liv. Flere tusen må det iallfall være. Østby 1965, s. 3.