Auksjon mandag 25. mai 2009 kl 18:00
Munch, Jacob(1776-1839)
Portrett av kjøpmann Christian Stub Myhre og frue

Olje på lerret
33x28
Usignert
Angivelig Jacob Munch

2 stk selges samlet, pendanter. Påtegnet på lapp på baksiden av mannsportrettet: "Kjøbmann Christian Stub Myhre, Skeen f. 1800 død 1864", og på kvinneportrettet: "Mathilde Christiane Munch f 1815 død 1891 datter av stiftsprost Edvard Munch i Kristiania, og søster av historikeren P.A. Munch. Gift med kjøbmann Christian Myhre."

Vurdering
NOK 10 000–15 000

Auksjonert mandag 25. mai 2009 kl 18:00

Tilslag NOK 17 000

LITTERATUR: Magne Malmanger: ”Maleriet 1814-1870. Fra klassisisme til tidlig realisme”, Norges kunsthistorie, Oslo 1981, bind 4, s. 126-292.
Sigurd Willoch: ”Munch, Jacob”, Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 998-1002.

Jacob Munch regnes som en av våre mest kjente empiremalere, både som portrett- og landskapsmaler. Han var en av de få malerne som greide å leve av sin kunst etter at han, som ferdig med sin store utenlandsreise, kom tilbake til Christiania i 1814. Han fikk oppdrag av kongehuset og malte portretter av mange av tidens ledende personligheter. Som det står i Norsk kunstnerleksikon:

Med sin vennlige karakter og selskapelige talenter fikk ”den vakkre Kapitain Munck” innpass i de kretser som i kommende år ble hans klientell: offiserer, høyere embetsmenn, velstående forretningsfolk og deres fruer. S. 1000.

Her har han malt portretter av en slektning, sin fetters datter, og hennes mann. Christian Stub Myhre var en kjent og velhavende kjøpmann i Skien. Familien bodde i en stor gård midt i byen, som senere gikk under navnet Vauvert-gården. Portrettene følger et ofte gjentatt skjema for Munchs portrettkunst med hodene som, med en lett dreining, trer frem fra en mørk bakgrunn i et jevnt lys. De er fremstilt verdige med rank holdning, og brystbildene gir inntrykk av nok av det de har på seg, til å se at de to ektefellene er pent kledd i tidens mote. Pendantene er eksempler på det borgerlige portrett i dansk tradisjon, som etter hvert overtok mer for det franske representasjonsportrett i Munchs kunst, men de har allikevel en tilnærmet ren empirestil, med en enkel og objektiv oppfatning av modellene. Ofte ble ikke slike portretter signert, for det var de portretterte og ikke kunstneren som skulle fremheves.
Jacob Munch hadde fått en god kunstutdannelse etter sine ti år i utlandet. Han utdannet seg først som ingeniør ved Krigsskolen i Christiania, og ble i 1801 ansatt som tegnelærer der. Han ønsket å utdanne seg videre som portrettmaler og reiste til København for å gå på akademiet. Han fikk en grundig utdannelse i 1. og 2. frihåndsklasse, i gipsklassen og i modellklassen fra 1804 til 1806. Han reiste til Paris i 1807, og det har vært antatt at han var elev av tidens feirede maler Jacques Louis David, skjønt det er usikkert. Han ble uansett sterkt influert av Davids monumentale klassisisme og heroiske empiremaleri.

…det er ingen tvil om at Davids forbilde ble av varig betydning, noe som fremfor alt merkes i Munchs kjølige, beherskede lysføring og i hans bestrebelser for å nå fram til klar form og en solid plastisk modellering. Malmanger, s. 138.

Jacob Munch reiste videre gjennom Frankrike til Italia, hvor han i oktober 1810 ble kjent med en danske som virkelig hadde skapt seg et navn ute i den store verden. Det var billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, som holdt til i Roma. Thorvaldsen var kommet til byen 8. Mars 1797 og denne datoen ble senere feiret som hans romerske fødselsdag. Blant mange utmerkelser hadde han i januar 1810 blitt utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. Jacob Munch malte, antagelig i Roma i 1811, et heroiserende portrett av Thorvaldsen i den helt store, franske empirens representasjonsstil, med ordenen på brystet. Thorvaldsen er ikledd en flott renessanseinspirert drakt, som kan være en ordensdrakt fra et av akademiene han på den tid var blitt medlem av. Maleriet befinner seg i Nasjonalmuseet for kunst, Nasjonalgalleriet. Det er stort, også i konkret betydning, 140x110 cm, men heller ikke dette portrettet er signert. Etter omtrent et år i Roma, begynte Jacob Munch på hjemreisen, og gikk for det meste til fots over noen av datidens kultursentra Wien, Dresden og Berlin før han kom tilbake til København i 1813. Her måtte han på grunn av krigen vente med å reise til Christiania, og i mellomtiden fikk han blant annet oppdrag av det dansk-norske kongehus. Vel tilbake, begynte han sitt liv som portrettmaler. Han fikk også raskt oppdrag av det nye regime med kong Carl Johan, kanskje allerede før, men antagelig etter at kronprinsen hadde besøkt en kunstutstilling Munch holdt i Christiania i 1815, den første som noensinne var blitt holdt i byen. Han malte landskapsbilder for Det kongelige palé, som nå befinner seg på Bygdøy Kongsgård, og han fikk i oppdrag å male en historisk viktig hendelse med kroningen av kong Carl Johan i Nidaros Domkirke 7. september 1818. Maleriet som fremstiller kronprins Oscars edsavleggelse til sin nykronede far, ble malt i 1822. Maleriet henger i dag på Det kongelige Slott.
Jacob Munch fikk en stående bestilling av kongen som varte livet ut, og mottok i og med det et årlig salær på 200 Spd., som hjalp ham da portrettbestillingene avtok og økonomien ble trang. Mellom 1818 og 1832 leverte han 22 bilder til kongen.