Avsluttet
Munch-Auksjonen 2013, del 2

Auksjon torsdag 12. desember 2013 kl 15:00

Teatersalen, Hotel Continental

Munch, Edvard (1863-1944)
Kvinne i rød kjole

Olje på kalkerpapir, oppklebet på sponplate
72x38 cm
Usignert

1927-30
Woll 1645.

PROVENIENS:

Kunstnerens familie.

Auksjonert torsdag 12. desember 2013 kl 15:00

Vurdering
NOK 2 000 000–3 000 000 USD 235 000–350 000 EUR 220 000–330 000

Usolgt

LITTERATUR: Arne Eggum: Edvard Munch. Malerier – skisser og studier, Oslo 1983, 3. utg. 1995.
Petra Pettersen: «Livsfrisen 1918 i Munch-museet 2002 – en kort redegjørelse for billedutvalget», Edvard Munchs livsfrise. En rekonstruksjon av utstillingen hos Blomqvist 1918, Oslo 2002.
Gerd Woll: Edvard Munch - Samlede malerier, bind I-IV, Oslo 2008, kat.nr. 1645, avbildet bind IV, s. 1484.
Gerd Woll: Edvard Munch - Samlede grafiske verk, Oslo 2012.

Edvard Munch vendte ofte i sin senere kunstneriske karriere, tilbake til sentrale motiver fra 1880- og 1890-årene. Det er også tilfellet med dette maleriet, som hører til motivkretsen Sjalusi.
Det første maleriet med tittel Sjalusi er fra 1895 (Woll 379). Kvinnens kjole er åpen i front. I mannen til høyres sjalu sinn, står hun naken overfor hans rival. Kvinnen strekker sin høyre arm opp mot et eple i frukttreet som står bak henne. Med blussende kinn synes hun å strekke på sitt unge, vakre legeme, for å ta seg best mulig ut. Det kan også tolkes på andre måter som en symbolsk gest som Munch lar henne utføre, som Eggum skriver:

Edvard Munch stilte ut hos Blomqvist i oktober i 1895. Men først hadde han om sommeren, i Åsgårdstrand, skapt to nye sentrale motiver til sin serie «Kjærlighet», begge moderne parafraser over gammeltestamentlige motiver: «Aske», som Munch først kalte for «Adam og Eva etter syndefallet», og «Sjalusi», en ny utforming av sjalusimotivet med direkte utgangspunkt i syndefallet. Forfatteren Stanislaw Przybyszewski har lånt sine trekk til mannen i forgrunnen, som for sitt indre blikk i bunnløs fortvilelse ser bakgrunnsscenen med den moderne Adam og Eva under epletreet. I likhet med «Madonna», om enn mer ironisk, får disse nye motivene en pseudosakral ladning. «Sjalusi» kan også tolkes som et symbolsk dikterportrett av Stanislaw Przybyszewski, som brukte sin egen sjalusi som materiale til sine romaner; diabolsk og lidende på samme tid. Eggum, s. 135.

Under kat.nr. 379 skriver Woll:

Munch utførte motivet som litografi i 1896 (Woll 68 og 69) og i 1930 (Woll 709 og 710). Han gjentok det i maleri på midten av 1930-tallet, på kat.nr. 1720, og har variert temaet i en lang rekke arbeider. Woll 2008, s. 368.

Woll har oppført tolv malerier hvor sjalusi opptrer i tittelen, fra 1895, 1898-1900, 1907, 1913-15 og 1933-35.

Sjalusi er også ett av motivene som Munch lar inngå i sin Livsfrise. Han omtalte selv frisen som «Livet under trærne». Pettersen, s. 139.

I de tidlige arbeidene er kvinnen fremstilt med åpen kjole, mens i de senere varierer det om kvinnen er påkledd eller ikke. Dette maleriet er faktisk det eneste hvor kvinnen har den samme posituren som i det første maleriet fra 1895, men er påkledd, skjønt med en meget dyp décolleté. Dette bildet er malt tidligere enn versjonen fra 1933-35, (Woll 1720), hvor kvinnen igjen er fremstilt med åpen kjole i den opprinnelige posituren. I det maleriet synes det som om han har arbeidet spesielt med midtpartiet. Det er en vertikal markering både til høyre og til venstre for kvinnen. (I tillegg er det en markering, som en ramme, rundt hodet til høyre i bildet, hvor Munch igjen synes å ha brukt trekkene til Stanislaw Przybyszewski). Innenfor markeringen på hver side av kvinnen, synes Munch å ha lagt på mer farge. Det utsnittet som fremkommer i bildet er akkurat det samme som i dette maleriet vi har med, Woll 1645.

Det aller mest vesentlige i bildet er med i dette utsnittet, og akkurat nok til at man som tilskuer får med seg poenget, særlig, selvfølgelig, om man kjenner Munchs opprinnelige komposisjon. Man ser mannen som kvinnen snakker med så vidt til venstre, og man ser den sjalu mannens litt lute skulder så vidt til høyre i bildet. Senter for oppmerksomheten er kvinnen i den røde kjolen. Rødfargen på kjolen i dette maleriet og i Sjalusi, Woll 1720, synes å likne på hverandre, den er orangerød. I Munchs opprinnelige versjon, er fargen på kjolen dypere rød, mer blodrød.

Woll skriver om dette maleriet vi har med:

Det er ingen sikre holdepunkter for datering av dette bildet, som ser ut til å være et fragment av en utgave av «Sjalusi». Papirtypen det er malt på, og den kraftige koloritten, sannsynliggjør en tidfesting til slutten av 1920-tallet. Woll 2008, s. 1484.

En illustrasjon av Woll 1720, Sjalusi, viser feltet med kvinnen som Munch synes å ha arbeidet med. Bildet er olje på lerret og 78x117 cm stort. Woll 1720 ble malt etter at Munch hadde sett en utstilling av ung tysk malerkunst i 1932 i Oslo, som han selv tok initiativet til. I sine gjentagelser av motivene fra sin ungdoms Åsgårdstrand, kunne han benytte seg av nyvunne erfaringer fra det han her hadde sett. Som Eggum skriver:

Her kunne han se et fargesprakende, nesten vulgært påtrengende maleri som tydeligvis fascinerte ham. Særlig synes Schmidt-Rottluffs nyeste arbeider å ha skapt gjenklang i Munchs sinn, slik vi ser det f.eks. i hans aller seneste utgave av «Sjalusi» (Woll 1720), hvor fargene spraker og lysstyrken er uvanlig høyt oppdrevet. Eggum, s. 274.