Avsluttet
Jubileumsauksjonen 1814-2014, del I

Auksjon onsdag 4. juni 2014 kl 20:30

Våre lokaler, Gamel logen

Wankel, Charlotte (1888-1969)
Esel 1926

Olje på lerret
70x68
Signert og datert på baksiden av lerretet: Ch Wankel 26

UTSTILT:

Kunstnerforbundet, Oslo 1927, "Otte skandinaviske kubister", kat.nr. 46 med tittel: "Esel". ... kat.nr. 44? Lillehammer kunstmuseum 15.06.-08.09.2013, "Kvinnelige pionerer - Nye stemmer", uten kat.nr.

Auksjonert onsdag 4. juni 2014 kl 20:30

Vurdering
NOK 500 000–700 000

Tilslag NOK 300 000

LITTERATUR: Hilde Mørch: Charlotte Wankel – en tidlig norsk avantgardekunstner, utstillingskatalog Galleri F 15, Jeløy 1997, kat.nr. 12.

Charlotte Wankel gikk på Harriet Backers malerskole i Alfheimgården fra 1906 til 1909. Som Mørch skriver:

Harriet Backer ga dem et solid grunnlag å bygge videre på. … Hun presiserte ofte at malerkunsten ikke bare var kunst, ”den er også et håndverk, og håndverket må læres”. S. 6.

I øverste etasje i Alfheimgården holdt noen av de senere Matisse-elevene atelier, deriblant Henrik Sørensen. For å bedre sin økonomi, korrigerte han elever, fortrinnsvis kvinnelige. Det er sannsynlig at Charlotte Wankel tidlig i denne perioden stiftet bekjentskap med Sørensen. Først noe senere, trolig rundt 1907-08, benyttet hun ham imidlertid som lærer. Selv om han bare var seks år eldre enn henne, hadde han allerede gjort seg bemerket som billedkunstner. ”Henrik Sørensen regnet Charlotte Wankel som en av sine mest begavede elever og satte de største forventninger til hennes videre utvikling”. Vennskapet med og påvirkningen fra Sørensen hadde nok innvirkning på valget hun og søsteren Frida foretok da de bega seg til Paris allerede høsten 1909. S. 6.

(Foto med undertekst:) Charlotte Wankel, ca. 1910.

Charlotte Wankel skal ha lært seg flere språk, og blant annet fransk flytende, på tidligere utenlandsopphold. Det gjorde at hun kunne følge med på det som ble skrevet om avantgarden i kunsttidsskrifter og i kunstlitteraturen. På café i Paris skal hun ha møtt Pablo Picasso og Igor Stravinskij. I 1910 var hun en kort tid elev av Henri Matisse.

Under sitt første lengre opphold i Paris fikk Charlotte Wankel se Georges Braques arbeider, hvilket fikk avgjørende betydning for hennes videre utvikling som billedkunstner – og ikke minst valg av retning. Søsteren Frida, uttrykte at Charlotte rett og slett var ”født kubist”. S. 6.

Etter å ha oppholdt seg i Paris mer eller mindre sammenhengende i fem år, begynte Charlotte Wankel våren 1925 som elev av Fernand Léger ved Académie Moderne. …
Etter å ha vært vikar for Fernand Léger i 1924, ble Amédée Ozenfant i 1925 fast tilknyttet skolen. Han skulle vise seg å være en god pedagog som ga verdifulle bidrag til undervisningen. Skolen ble så kalt ”Académie Léger-Ozenfant”. …
Ved Académie Moderne fant Charlotte Wankel en stil og malemåte som var mer i tråd med hennes målsetning. Fernand Léger var kjent som en god lærer, og beskjeftiget seg med et stramt, plankubistisk maleri som samsvarte med Wankels hensikter. Den strenge plankubismen passet hennes natur; hun foraktet alt føleri ved det litterære maleri og ville frem til det essensielle ved et bildes oppbygning. Egyptisk kunst og russiske ikoner opptok henne hele livet, kanskje nettopp p.g.a. deres klarhet og strenge konstruktive oppbygning.
S. 9.

Charlotte Wankel begynte … allerede tidlig i 1920-årene å fatte interesse for den nye avantgardearkitekturen, Amédée Ozenfants purisme og Légers maskinestetikk, hvilket gjorde det naturlig å søke seg til skolen da Amédée Ozenfant og Fernand Léger tiltro som lærere.
Hennes første arbeider fra tiden ved Académie Moderne er utpreget elevarbeider, men allerede på slutten av det første året ble komposisjonene sikrere og mer selvstendige. Gjennom hele perioden ved Académie Moderne var maleriet preget av gråvalører i alle nyanser, ispedd kontrasterende fargefelter. S. 10.

(Foto med undertekst:) I Provence sommeren 1925 (Villa St. Jean). Fra venstre: Malvina Døderlein-Okolow, Charlotte Wankel, Ragnhild Kaarbø med Døderlein-Okolows barn, Ragnhild Keyser og Reidunn Sverre.

Allerede i 1925 malte Charlotte Wankel nonfigurative arbeider, og var blant de første av elevene ved Académie Moderne som eksperimenterte med dette. Det er sannsynlig at hun hentet impulser fra de elevene som hadde tysk utdanningsbakgrunn, og blant de som var godt orientert om den russiske konstruktivismen. Dette er et fenomen som gjaldt et lite mindretall av elevene. …
I 1926 gikk imidlertid Charlotte Wankel over til å male abstrakte komposisjoner som er mer preget av Légers ”maskinestetikk” og Ozenfants purisme. Stort sett samtlige av arbeidene fra perioden 1925-28 inneholder elementer hentet fra avantgardarkitekturen. Komposisjonenes bakgrunn er som regel bygget opp av rektangulære, arkitektoniske plan, mens forgrunnen inneholder visse figurative elementer. Det er harmonisk oppbygd billedarkitektur ofte i grenseland mellom nonfigurasjon og abstraksjon. S. 10-11.

I 1925 deltok Charlotte Wankel på den største mønstringen av avantgardekunst etter krigen i Paris, ”l’Art d’Aujourd’hui”. Foruten hennes lærere, deltok flere kjente kunstnere som Constantin Brancusi, Juan Gris, Paul Klee og Pablo Picasso. Av andre norske kunstnere deltok Ragnhild Keyser og Thorvald Hellesen.
Under overskriften: ”Otte skandinaviske kubister” i Kunstnerforbundet, skriver Mørch videre:

To år senere, i 1927, tok Charlotte Wankel initiativet til utstillingen ”Otte skandinaviske kubister” som gikk av stabelen i Kunstnerforbundet i Oslo. Etter atskillige år i Paris med en viss suksess, fant åtte elever fra Académie Moderne ut at det var på tide å vise sine arbeider hjemme. Foruten de norske utstillerne som bestod av initiativtageren, Ragnhild Keyser og Ragnhild Kaarbø, bestod ”gruppen” av svenskene Otto G. Carlsund, Kalle Lundström, O. Österblom og Vera Meyers, samt danske Franciska Clausen.
Charlotte Wankel var representert med åtte arbeider, deriblant bildet ”Esel” eller ”Komposisjon med esler” (kat. nr. 12). Arbeidet har en måteholden koloritt bestående av et variert spekter av gråtoner og sort. Rundt de mange rektangulære og kvadratiske flater som overlapper hverandre og som komposisjonen er bygget opp av, fremkommer et kubisert landskap. Trær med høye, amøbeformede kroner samt to esler, et mindre i helfigur og et større i halvfigur, er innlemmet i komposisjonen. En sirkelrund skive med sterke røde fargefelter i nedre billeddel bryter opp i det ellers grå valørmaleri og gir billedflaten dynamikk.
S. 13.