Auksjon onsdag 4. juni 2014 kl 20:30
Gude, Hans Fredrik(1825-1903)
Pommerske fiskere som legger til land 1886

Olje på lerret
30x48
Signert og datert nede t.h.: HF Gude 1886

Noe utydelig påtegnet på halvt avrevet lapp på baksiden, på blindrammen: "...ffe aus Land Gegend von Hans Gude".

Vurdering
NOK 100 000–150 000

Auksjonert onsdag 4. juni 2014 kl 20:30

Tilslag NOK 120 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Af Hans Gudes Liv og Værker. Kunstnerens livserindringer, Kristiania 1899, liknende motiv i penn og tusj fra 1885 avbildet s. 127.

Frode Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, mag. grads avh., bind I-III, Oslo 1982, kat.nr. 870 (?).

Frode Haverkamp: «Gude, Hans Fredrik», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 810-815.

Magne Malmanger: «Fra klassisisme til tidlig realisme 1814-1870», Norges malerkunst, 2. utgave, 2 bind, Oslo 2000, bind I, s. 187-350.

Et bilde som dette av Gude fra 1886, viser hvor langt han på denne tiden hadde beveget seg i realistisk retning i sin kunst. Motivet synes umiddelbart sett og malt der båtene i friskt driv rir på bølgene på vei inn for å lande på strandbredden. Fokket er tatt ned av mannskapet på den nærmeste båten, som det aller siste stykket av styrmannen er vendt med vinden, slik at den lensende stevner rett mot land. De to andre båtene i nærheten synes klare for å gjøre det samme etter tur der de slører ute på den opprørte sjøen. Gude synes å ville fortelle en historie med dette ganske dramatiske motivet fra fiskernes liv, og dette sammenholdt med fargeholdningen som går i de brunlige toner, viser ham også som en senromantiker.

Hans Fredrik Gude hadde vært professor i landskapskunst ved akademiet i Düsseldorf og kunstskolen i Karlsruhe og i 1880 til 1901 var han professor i Berlin ved akademiet der. Den pommerske bukt var på denne tiden et yndet studiested for ham. Her er det mange steder lange strandpartier mot Østersjøen.

Malmanger skriver om Gudes utvikling som kunstner:

Gude gikk ikke ...av veien for det iøyenfallende virkningsfulle -…, bare det ble holdt i sjakk av et redelig naturstudium. Gude stod imidlertid fra første stund fjernt fra den egentlige romantikk. Den natur han skildrer, kan være storslått og betagende, iblant skremmende. Men det er intet mystisk ved dens hemmeligheter: Dens stoff er materiens og dens ubendige krefter fysiske. Under samtidens perspektiv var det rimelig å oppfatte Gudes kunst som jordnær, naturlig og realistisk.

… i Gudes mangeårige virke gjenspeiles den alminnelige utviklingstendens i norsk maleri fra en naturalistisk behersket romantikk fram mot en konsekvent realisme. Langs denne vei ledet han også andre. Gude inntar en nøkkelstilling i forrige århundres (1800-tallets) norske kunsthistorie, både ved sin egen kunst og ved sin lærergjerning. S. 290.