Auksjon mandag 1. desember 2014 kl 19:00
Tidemand, Adolph(1814-1876)
Sognebud I 1860

Olje på lerret
102x129
Signert og datert nede t.v.: A. Tidemand Df. 1860.

Oppfrisking og overmalinger i venstre del av maleriet, antagelig etter skade, noe som har medført feilaktig datering til 1850, skal være 1860.

Vurdering
NOK 800 000–1 000 000

Auksjonert mandag 1. desember 2014 kl 19:00

Tilslag NOK 700 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania 1878, kronologisk fortegnelse nr. 543 Sognebud I (Nadverdens Uddeling i en Bondestue) Hardanger; tematisk fortegnelse oppført under Folkelivsbilleder, under Nadverdens Uddeling (Sognebud), s. 218, nr. I.

Magne Malmanger: «Tidemand, Adolph», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 246-254.

Magne Malmanger: «Maleriet 1814-1870. Fra klassisisme til tidlig realisme», Norges malerkunst, 2. utgave, 2 bind, Oslo 2000, bind I, s. 187-350.

Magne Malmanger: «Adolph Tidemand og det norske kristenliv», Jubileumsutstilling Adolph Tidemand (1814-1876) Scener fra norsk kristenliv, utstillingskatalog Baroniet Rosendal og Mandal kommune ved Buen Kulturhus 2014.

Maleriet er malt i perioden som regnes som Tidemands beste:

I årene som nå fulgte, utførte Tidemand en rekke betydelige arbeider; perioden 1850-65 må betegnes som høydepunktet i hans karriere. Malmanger 1986, s. 252.

I den seneste utstillingskatalogen over Tidemands arbeider fra i år i forbindelse med at Tidemand ble født i 1814, som vi jo også i hele år feirer som 200-års jubileum for Grunnloven, er Tidemands relasjon til norsk kristenliv tematisert, og Nattverdsbildene eller Sognebud er i den forbindelse særlig interessante.

I vår sammenheng er 1860-årene en viktig periode, siden det var da Tidemand arbeidet så konsentrert med de såkalte «Nadverbillederne». De er alle sammen utført i årene 1860-63. Som gruppe kjennes de mest under tittelen Sognebud, mens andre titler også har vært brukt om de forskjellige varianter. Foruten i tre kartonger og to skisser går motivet igjen i fire utførte malerier. Det første – «Nattverdens utdeling i en bondestue i Hardanger» - ble malt i Düsseldorf i 1860 og ble snart solgt til en kunsthandler i London. Malmanger 2014, s. 55-56.

Maleriet nevnt her, er det vi har med på auksjon denne gang. I 2006 hadde vi med maleriet Sognebud fra 1863, kat.nr. 33, som er det fjerde maleriet av denne typen. I sin oversikt har Dietrichson latt de to skissene få nummer, slik at maleriet fra 1863 hos ham er nr. VI.

Disse to versjonene, fra 1860 og 1863, er ganske like i komposisjonen med den gamle omgitt av presten og sin familie, men de er også forskjellige, for både kledsel og de fleste gjenstander i røkstuen er ulike i de to maleriene. Bildene er med andre ord ikke gjentakelser eller replikker, de er selvstendige versjoner over et tema. I et av de andre bildene som kalles Sognebud er det giktbrudne og syke som bringes frem for presten for nattverdens utdeling.

Presten rekker i dette maleriet kalken frem for den gamle mannen som ligger i sengen med foldede hender i røkstuen. Den gamle konen sitter og følger med. De andre familiemedlemmene er deltagende der de er samlet rundt den gamle. Bak presten står antagelig prestens kjøregutt og følger med han også. Over dem alle faller det naturlige lyset, som kommer inn fra ljoren i taket. På en naturlig måte får Tidemand fremhevet komposisjonens hovedfortelling med presten og den gamle i sentrum. På bordet i forgrunnen med en hvit duk står to messingstaker med tente lys, en tinnkanne med lokk og en tinnskål med nattverdsbrød står der og to oppslåtte bøker, antagelig en liturgibok for den forrettende prest og en salmebok, ligger på bordet. På veggen er det en hylle med blant annet en lysestake med et utbrent og slukket lys, som et symbol på det liv som er i ferd med å ebbe ut.

«Sognebud» eller «Det siste sakrament», som disse bildene også kalles, er altså ikke én bestemt komposisjon, men snarere en visuell diktsyklus, som under et kristent perspektiv peker mot livets slutt. En lokal forsamling bygdefolk, en prest, talglys, en kalk og en bok er motivets elementer, men de disponeres på noe forskjellig vis. De ulike komposisjonene – eller om man så vil, bestanddelenes forskjellige grupperinger – gir oss ulike innblikk i en virkelighet som når alt kommer til alt, er den samme. Malmanger 2014, s. 56.

I disse bildene er det det evige håp som stilles opp mot livets forgjengelighet, … . Ibid., s. 58.