Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Juleauksjon

Auksjon mandag 28. november 2016 kl 18:00

Våre lokaler

Werenskiold, Erik (1855-1938)
Nansen i skinnhyre 1893

Olje på lerret
118x63
Signert og datert nede t.v.: EW. 1893

Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: "Erik Werenskiold: Nansen i Skinnhyre".

PROVENIENS: Har tilhørt kunstnerens familie siden det ble malt.

UTSTILT:

Kunstnernes Hus, Oslo, retrospektiv utstilling 1.-24. mars 1935, kat.nr. 49 med tittel: "Nansen i skinnhyre". Kunstnernes Hus, Oslo, minneutstilling 25. juni-31. juli 1955, kat.nr. 52 med tittel: "Nansen i skinnhyre". Lillehammer Kunstmuseum 1998.

Auksjonert mandag 28. november 2016 kl 18:00

Vurdering
NOK 200 000–300 000

Tilslag NOK 200 000

LITTERATUR: Leif Østby: «Innledning og katalog Erik Werenskiold», utstillingskatalog Blaafarveværket 1985.
Leif Østby: «Werenskiold, Erik Theodor», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 456-463.
Karl H. Brox: «Fridtjof Nansen», Norsk biografisk leksikon, Nbl.no.

Fridtjof Nansen (1861-1930) er på dette maleriet 32 år gammel og poserer i polarutstyret han skulle komme til å få bruk for på sin Fram-ekspedisjon som varte fra 1893 til 1896. Her kan Erik Werenskiold ha malt ham rett før avreise fra Kristiania 24. juni 1893. Han kan selvfølgelig også ha sett Nansen i skinnhyre vinteren eller våren 1893, under Nansens forberedelser til turen, slik at Werenskiold faktisk har sett ham ute i friluft mens det var sne og is i Norge. Werenskiold lar Nansen i helfigur se direkte mot betrakteren, med mysende øyne synes han å skue mot ukjente kyster, forberedt på alle farer. Werenskiold har behandlet maleriet som et friluftsmaleri, med oppløste konturer har han gitt lys og luft til figuren Nansen, som fremtrer i sitt polare utstyr mot en bakgrunn av tilsynelatende uendelig sne og is.

Nansen var allerede en nasjonalhelt etter sin vellykkede kryssing av Grønlands innlandsis i 1888. Han hadde skrevet bok om ekspedisjonen, "Paa ski over Grønland. En skildring af den norske Grønlands-ekspedition 1888–89", som kom ut i 1890 og som ble oversatt til flere språk, engelsk og svensk samme år og fransk i 1893. Han var allerede kjent for sine skiferdigheter etter sin skitur frem og tilbake fra Bergen til Kristiania i 1884. På denne tiden arbeidet Nansen i Bergen, hvor han var konservator ved Bergens Museum. Som det står i Norsk biografisk leksikon blant annet:

Ettervinteren 1884 gikk han alene på ski tvers over fjellet til Kristiania – for å delta i et premieskirenn i Husebybakken – og tilbake igjen. Det vakte oppsikt, både i Bergen og i Kristiania. Etter turen skrev Nansen beretningen «Paa ski over Fjeldet», som ennå i dag er noe av det ypperste som er levert av friluftsskildringer, preget av lun humor og med et snev av de følsomme naturbeskrivelsene som Nansens senere bøker og artikler skulle bli så fulle av. I denne artikkelen viste han for første gang hvilken glimrende skribent han var. Beretningen ble innsendt til Aftenposten og trykt der som føljetong.

I Norsk kunstnerleksikon står det at det finnes glimrende portrettegninger av Werenskiold av blant andre Fridtjof Nansen fra 1893 og flere senere. Østby 1986, s. 459. Antallet portretter av Fridtjof Nansen fra Erik Werenskiolds hånd er mer utførlig kommentert hos Østby i Blaafarveværkets katalog, og der skriver han om noen enda tidligere utførte også:

Det er en nesten uoverskuelig rekke portretter Werenskiold har malt og tegnet av Fridtjof Nansen, fra den første tegningen (1890) som viser ham i arktisk utstyr, til det siste maleriet, utført så sent som 1938, Werenskiolds eget dødsår. I «Norske portretter. Videnskapsmenn» (1965) er det registrert 6 malerier med levende modell (ad vivum), 8 tegninger og 3 litografier, samt etter Nansens død 3 malerier og 5 tegninger. Østby 1985, s. 68.

Etter den vellykkede Fram-ferden ble Nansen hyllet i inn- og utland og mottok flere æresbevisninger. Nansen passet så godt inn i det nasjonale prosjekt som han og Erik Werenskiold skulle komme til å bli en del av under betegnelsen «Lysakerkretsen», at det nok var helt naturlig for Werenskiold å portrettere ham mange ganger. Erik Werenskiold som jo også er kjent for sine eventyr- og sagaillustrasjoner, brukte også Nansen som modell for Olav Trygvasson i illustrasjonene til Heimskringla, Snorres Kongesagaer.

I 1896 bosatte Erik Werenskiold seg på Lysaker og Gerhard Munthe og Fridtjof Nansen bygget seg også villaer her utenfor Kristiania. Fridtjof Nansen fikk bygget sin store murvilla på Lysaker i 1900 til 1901, Polhøgda. Erik Werenskiold malte veggdekorasjoner i Nansens spisestue med motiv fra folkevisen «Liti Kjersti».

På Lysaker dannet det seg i løpet av 1890-årene en krets av kunstnere og intellektuelle med Fridtjof Nansen og Erik Werenskiold som de sentrale skikkelsene. Det som senere er blitt omtalt som “Lysakerkretsen”, og som bl.a. omfattet Nansens svogere Ernst og Ossian Sars, kunsthistorikeren Andreas Aubert, litteraturhistorikeren Gerhard Gran, forfatteren Hans E. Kinck, folkloristen Moltke Moe og lesebokutgiveren Nordahl Rolfsen, var en liberal kulturintelligentsia med sterke nasjonale overtoner og ble av mange betraktet som en motvekt til både hovedstadsmiljøets allmennliberalere og bygdenasjonalistene. I årene før og etter unionsoppløsningen 1905 var kretsens medlemmer aktive i det som kan oppfattes som et bredt anlagt nasjonsbyggingsprogram, inntil kretsen gradvis falt fra hverandre frem mot 1920. Til Lysakerkretsen hørte også malerne Eilif Peterssen og Gerhard Munthe. Nbl.

Gerhard Munthe var nabo til Fridtjof Nansen og Erik Werenskiold i sitt hus «Leveld» på Lysaker. Her bodde han med sin hustru, Sigrun Sandberg Munthe, som forresten senere skilte seg fra ham og giftet seg med Fridtjof Nansen. «Leveld» brant i 1923.

Siden 1958 er Polhøgda eiet av Nansen-Stiftelsen.