LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1978.
Nkl.no.

I 1960-årene kom Weidemann med sine skogbunn-bilder til å finne frem til et rent nonfigurativt maleri, som allikevel hadde sin rot i en opplevelse av naturen. Senere utover på 1960-tallet kom Weidemann til å løfte blikket litt opp fra skogbunnen til vårblomstene som strekker seg mot lyset. Hans palett ble stadig lysere og han fant seg til rette i et ekspressivt, lyrisk-abstrakt formspråk. Bildene synes ofte så abstrakte at forbindelsen til naturen kan synes fjern, men titlene bærer bud om hvor han fikk inspirasjonen fra, ofte kan det stå på baksiden av lerretet: "Impressions de la Nature", eller som her: "Epletreet blomstrer". De tidligste av disse bildene har ganske kraftige farger, som dette flotte maleriet.

Som det står hos Hellandsjø i Norsk kunstnerleksikon: Han nærmet seg i disse maleriene et spontanistisk, ekspressivt formspråk på linje med mye av samtidig europeisk-amerikansk kunst. … Som hos sine samtidige franske malere, Jean Bazaine og Alfred Manessier, er det aldri det konkrete motiv som opptar ham, men bevegelsene, kreftene, strukturen i naturen.