Auksjon torsdag 31. mai 2018 kl 18:00
Bull, Hjalmar(1884-1961)
To figurer

Olje på lerret
120x102
Signert nede t.v.: HB.

Signert og datert på baksiden av lerretet: HB. 36.
Påtegnet på baksiden, på blindrammen: "Hjalmar Bull Brandes Allé 12 Kjöbenhavn".

Vurdering
NOK 40 000–60 000USD 4 900–7 300EUR 4 200–6 300

Auksjonert torsdag 31. mai 2018 kl 18:00

Tilslag NOK 100 000

LITTERATUR: https://museainordosterdalen.no/rendalen-bygdemuseum-bullmuseet
http://dansk-norsk.no/arrangementer/udstilling-med-hjalmar-bull-pa-schaeffergarden.
Brev fra Jens Bull, Hjalmar Bulls sønn.
Wikipedia.
Snl.no.

Maleren Hjalmar Bull kom fra en familie med sterk forankring i det norske kulturlivet. Både hans far, Jacob Breda Bull, og hans bror, Olaf Bull, var kjente diktere. Selv kom Hjalmar Bull til å leve sitt voksne liv i Danmark, der han også giftet seg.

Hjalmar Bulls far var altså Jacob Breda Bull (1853-1930), norsk forfatter og journalist. Han var født i Rendalen, faren Matthias Bull (1815-1876) var sogneprest, og Jacob vokste opp på den gamle prestegården i Rendalen i Nord-Østerdalen i Hedmark, som i dag er museum: Bull-huset: Rendalen bygdemuseum, Bullmuseet. På museets hjemmeside, står det blant annet følgende:

Rendalen bygdemuseum er et aktivt museum med flere faste aktiviteter gjennom sommersesongen.
Rendalen bygdemuseum har sin spesielle forankring i Gammelprestgården og prestesønnen Jacob Breda Bulls rike forfatterskap. Bull ble Norges meste leste forfatter, og han ga ut over 60 bøker. Mest kjent er nok fortellingene om Vesleblakken, Glomdalsbruden og Jørund Smed, som hadde Rendalen som sitt utgangspunkt.
Av og til fremføres skuespill basert på Bulls fortellinger på tunet, og prisen "Vesleblakken" deles ut til personer som har gjort en veldedig innsats utover det vanlige.

Moren til Jacob het Henriette Magrethe Breda. Jacob bodde mye av sitt voksne liv i Kristiania, i Italia og i Danmark, men var sterkt knyttet til sin barndoms dal. Han er kjent for sine dikterverk med handling fra bygdene han kjente så godt, og særlig kjent er den ovenfor nevnte novellen «Vesleblakken».

Hjalmar Bulls mor var Anna Maria Augusta Berglöf Bull (1854-1922), som var født i Sverige. Hun var Jacobs annen kone. Jacobs første kone het Gunvor Sophie Rytterager (1843-1882), og de giftet seg i 1876. Jeg har ikke funnet ut om de hadde barn, men en av hans senere døtre ble kalt Gunvor, da antagelig etter hans første kone. Jacob og Anna Maria giftet seg 9. januar 1883. De fikk fem barn:

Olaf Jacob Martin Luther Breda Bull (10.11.1883-23.06.1933) (49 år). Kjent norsk dikter og lyriker. Det står blant annet dette om ham i Snl:

Olaf Bull debuterte i 1909 med "Digte", en samling formfullendte og melodiøse dikt båret av yr vårglede og dyp natursansning, fremfor alt er det visuelle element fremtredende. En levende og underfundig humor er også til stede.Nye Digte (1913) inneholder også en del ypperlige vårdikt, men refleksjonen er mer fremtredende enn før, konflikten mellom drøm og virkelighet er et gjennomgangsmotiv. Digte og Noveller (1916) belyser motsetningen mellom naturhengivelse og resignasjon, de dypeste livsproblemer er sterkt fremme og inntrykk fra verdenskrigen avspeiler seg. En utgave Samlede digte utkom 1919.I de følgende år kom diktsamlingene Stjernerne (1924), Metope (1927) og Oinos og Eros (1930). I disse diktene merkes Bulls søkende og strenge arbeid med den kunstneriske form og hans streben etter å omsmelte sin filosofiske erkjennelse i gyldige lyriske bilder, ofte med klassiske allusjoner. Her finnes naturvisjoner med et dypere perspektiv enn hos noen av hans samtidige norske lyrikere, f.eks. Metope, et av de klassisk monumentale dikt i norsk lyrikk. Erindring, opplevelse og erkjennelse smelter sammen i disse diktene til en fullkommen kunstnerisk harmoni, som sikrer Bull en plass blant 1900-tallets aller betydeligste norske lyrikere.

Hjalmar August Mathias Bull (30.11.1884-1961), gift med Margrete (Mujje) Veibel (?-1959).
Gunvor Henriette Charlotte Bull Dannevig (1886-1966), gift med Lars Dannevig.
Ebba Maria Bull (1888-?).
Helene Maria Breda Bull Hvoslef (1893-?), gift med Fin Hvoslef.

På nettet kan man finne informasjon om utstillingen med malerier av Hjalmar Bull, som ble vist i Schæffergården.
Schæffergården er et dansk-norsk kultur- og konferansesenter i Gentofte kommune, 12 km nord for København sentrum. Stedet eies og drives av Fondet for dansk-norsk samarbeid. Det motsvarende huset i Norge er Lysebu senter i Holmenkollen.
Utstillingen ble holdt i Schæffergården fra 8. november til 19. desember 2017.
Utstillingen var åpen for alle og med gratis entré:

De udstillede værker er malet af den norskfødte Hjalmar Bull. Han blev født i det daværende Christiania – nu Oslo – i 1883 som søn af digteren Jacob B. Bull og bror til den norske lyriker Olaf Bull.Hjalmars vej til at blive kunstner, startede da han ikke bestod sin studentereksamen. Dette skyldtes, at han ikke havde den store interesse for bøger, men derimod for musik. Han valgte derfor at flytte til Firenze, som havde et godt konservatorium. Her blev han undervist i 2-3 år, hvorefter han blev henvist til konservatoriet i Rom.I Rom var Hjalmar en flittig pianistelev. Enda for flittig. Han øvede så meget, at han fik en seneknude i venstre hånd. En håndkirurg fjernede seneknuden, men da hånden var helet, kunne Hjalmars hånd ikke længere spænde over en oktav. Dermed brast drømmen om at blive koncertpianist.Grundet familiære årsager og 1. verdenskrig endte Hjalmar i 1913 i København, hvor hans far boede. Her bestemte han sig for at blive, og her mødte han ”Mujje” Margrete Veibel, som han giftede sig med og som også ses illustreret på flere af hans værker i denne udstilling.Via musikere i København mødte Hjalmar maleren og maleriteoretikeren Immanuel Ibsen. For Hjalmar blev mødet skelsættende for resten af hans liv. Påvirket af Ibsen begyndte han at male, hvilket også kan ses i hans stil, som var præget af Ibsen. Med tiden voksede Hjalmar som kunster og frigjorde sig og fandt sin egen stil, som kan ses i værkerne.Hjalmar Bull boede i Danmark indtil sin død i 1961. http://dansk-norsk.no/arrangementer/udstilling-med-hjalmar-bull-pa-schaeffergarden.

Av Hjalmar Bulls sønn, Jens Bull, bosatt i København, har vi fått vite mer om ham: "Hjalmar Bull ble født og vokste opp i Kristiania, hvor han også gikk på skole. Foreldrene og hans yngre søsken flyttet til Firenze i Italia da han skulle gå på gymnaset. Han bodde da på et pensjonat, hvor også Knut Pedersen, eller Knut Hamsun, hadde bodd. (Det må være Frk. Hammers Pensionat på Ljan, som ble åpnet i 1895. Hamsun bodde der i 1896 til 1898. Han traff sin første kone der, Bergljot Bassøe Goepfert f. Bech). Hjalmar Bull greide ikke å gjennomføre gymnaset og fikk ikke studentereksamen, han satt for mye på kafé. Han ville bli konsertpianist og flyttet etter sin familie til Firenze, for å gå på musikk-konservatoriet der. Han bodde også i Roma, da hos Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) sammen med hans barn, og gikk på konservatoriet der. (Bjørnstjerne Bjørnson bodde i til sammen syv og et halvt år i Roma fordelt på seks opphold i perioden 1860-1908. I senere del av denne perioden var hans kone og barn med ham). I og med operasjonen i hånden, måtte Hjalmar Bull legge drømmen om en karriere som konsertpianist bort. Han flyttet til København, hvor hans far bodde i Frederiksbergs allé. Han kom til å leve resten av sitt liv i København, hvor han jo også ble gift. Han begynte å male etter å ha møtt Ib Ibsen."

Om Immanuel (Ib) Ibsen står det i Snl: Immanuel Ibsen (1887-1944), dansk maler, elev ved Kunstakademiet i København 1911–15 og Ludvig Karsten 1916. I en mild og lys, dempet tone, inspirert av Harald Giersing og Edvard Weie, malte han oppstillinger, bybilder og figurmotiver.
Om Harald Giersing samme sted: Harald Giersing (1881-1927), dansk maler, sentral skikkelse i modernismens gjennombrudd i dansk kunst.
Og om Edvard Weie:Edvard Weie (1879-1943), dansk maler, forener i sine landskaper og oppstillinger lyskraft, fargefylde og formfasthet på en måte som gjør ham til en av Danmarks betydeligste moderne kolorister.

I dette maleriet av Hjalmar Bull er de modernistiske trekkene tydelige. Figurene er satt tett på hverandre og gir ikke noen følelse av dybde i rommet. Fargene er satt i store flater mot hverandre og med forskjellige vinkler i konturene og linjene tegner han opp et grunt rom som figurene opptrer i. Fargene er murt opp på lerretsflaten og det er fargene og deres spill som er det vesentlige, ikke figurenes tilsynelatende utfordrene positur. Satt tett opp mot hverandre, understreker de flatens betydning, linjene og fargenes betydning på det todimensjonale lerretet.