Avsluttet
Fokus 1900

Auksjon torsdag 31. mai 2018 kl 18:00

Gamle Logen, våre lokaler

Wankel, Charlotte (1888-1969)
Ved bryggen 1930

Olje på lerret
88x80
Signert og datert nede t.h.: CW 1930

UTSTILT:

Separatutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo 1930, kat.nr. 6 med tittel: "Ved bryggen".
"Fire norske kubister", vandreutstilling Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden, Lillehammer Bys malerisamling, Bergen Kunstforening og Trondheim Kunstforening, 19.4-14.12.1986.
Galleri F15, Jeløya, Moss, "Charlotte Wankel - en tidlig norsk avantgardekunstner", 2. august-7. september 1997, kat. nr. 22 med tittel: "Ved bryggen, 1930".

Auksjonert torsdag 31. mai 2018 kl 18:00

Vurdering
NOK 300 000 USD 36 600 EUR 31 400

Tilslag NOK 660 000

LITTERATUR: Hilde Mørch: Utsillingskatalog "Charlotte Wankel - en tidlig norsk avantgardekunstner" Galleri F15 1997, kat.nr. 22 "Ved bryggen".
Holger Koefoed: Modernismen i kunsthistorien fra 1870- til 1990-årene, Oslo 2004.
Nkl.no.

Charlotte Wankel var en av meget få norske kubister eller postkubister. Hun var allerede i 1909 i Paris, lærte seg språket flytende og fulgte med på det nye som skjedde i kunstens verden. I begynnelsen av 1920-årene var hun her 5-6 vintre.

Under sitt første lengre opphold i Paris fikk Charlotte Wankel se Georges Braques arbeider, hvilket fikk avgjørende betydning for hennes videre utvikling som billedkunstner - og ikke minst valg av retning. Søsteren Frida, uttrykte at Charlotte rett og slett var "født kubist". Mørch, s. 6.

I 1925 begynte hun på Académie Moderne og fikk Fernand Léger og Amédée Ozenfant som lærere.

Ved Acedémie Moderne fant Charlotte Wankel en stil og malemåte som var mer i tråd med hennes målsetning. Fernand Léger var kjent som en god lærer, og beskjeftiget seg med et stramt, plankubistisk maleri som samsvarte med Wankels hensikter. Den strenge plankubismen passet hennes natur; hun foraktet alt føleri ved det litterære maleri og ville frem til det essensielle ved et bildes oppbygning. Ibid, s. 9.

I 1927 tok Charlotte Wankel initiativ til å holde en utstilling i Kunstnerforbundet i Oslo som hadde som tittel: "Otte skandinaviske kubister". Utstillingen fikk dårlige kritikker, hverken publikum eller kritikere forsto noe av dette, men Charlotte Wankel forsvarte seg i et intervju i Nyhets- og avertisementsbladet:

På spørsmål om ikke kubismen er et avlagt karnevalskostyme, svarer hun at "Den er ikke avlagt. Den er tvertom videre utviklet og fremtrær nu i sin yderste logik". S.13. Wankel blir videre, i en annen sammenheng i intervjuet, spurt om hva kubisme er og svarer: Et maal, en matematik, en sammenkjedning, en artistisk handling og en klar arkitektur, og kubisme er et uavhengig sprog og ikke et middel til at fortælle". Videre ut i intervjuet kommer flere spørsmål og svar: - Kan man male kubistisk av indre overbevisning? Ja, både av overbevisning og ut fra vor følelse. Det har været en komplisert bevægelse. - Kan dere kubister se hvad et billede skal forestille? En titel paa et billede spiller ingen rolle. Navnet sætter vi paa billedene bare for katalogens skyld. Mørch, s. 14.

En kritiker i Dagbladet forsøkte seg på en forstandig omtale av Charlotte Wankels arbeider:

Den moderne kubisme har en klar sammenheng nettopp med det som foregår i tiden, og den tilfredsstiller tidens behov. Den smaker av jern, cement og betong, og gir uttrykk for en bevegelse som man finner igjen i den nyeste arkitektur. Picasso og de første kubister arbeidet mer på artistisk virkning med reaksjoner og sympatier. Man søker nu i høiere grad lovmessigheten. Man opererer med urgamle eviggyldige regler som "det gyldne snitt" og porte (balanserte, avstemte) harmonier. Samtidig gir man et uttrykk for maskinenes rasjonelle tidsalder, det hensiktsmessige er vakkert. Ibid., s. 15.

Charlotte Wankel hadde sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1930. Hun og Aage Storstein hadde hver sin sal. Kritikkene var også denne gang syrlige, og Birger Moss Johnsen i Morgenposten skrev om bildene at de lignet muralmaleriet. Han skriver videre, blant annet om dette maleriet vi har med: Også hun har kubistiske tendenser, og maler rebusser med titler som "Ved Bryggen" og "Ved vannet". Slik ser man da heldigvis ikke bryggen annet enn efter et høist belivet bakkanal.

Hilde Mørch kommenterer dette: Trolig uten å vite det selv, og ment negativt, peker journalisten på en av Fernand Léger og Amédée Ozenfants hovedintensjoner for staffelimaleriet; at det skulle være en mural tanke bak arbeidet som helst skulle fungere i harmoni med den avantgardistiske arkitekturen. Ved Académie Moderne hadde lærerne formidlet teorier om at staffelimaleriet kun var et utgangspunkt for en senere overføring og forstørrelse til den moderne arkitekturens rene veggflater. Likevel kan ikke Birger Moss Johnsen noe med Wankels sobre penselføring og puristiske "funkis"-farger. Etter hans mening lå rett og slett ikke kubismen for norske kunstnere! S. 16.

Men, Charlotte Wankel må regnes som en tidlig norsk avantgardekunstner:

Charlotte Wankels nonfigurative arbeider fra midten av 1920-årene representerer både i norsk og internasjonal sammenheng en radikal forandring i forhold til tidligere stilretninger. På denne tiden var et nytt formspråk og en ny stilretning i ferd med å vinne frem i Frankrike, og Charlotte Wankel var en av de kunstnerne som bidro til dette. Hennes nonfigurative og abstrakte komposisjoner viser svært moderne og konsekvente løsninger på konstruktive problemstillinger og uttrykker til fulle den "l'esprit nouveau" som ga tidens avantgardekunst slik kraft og vitalitet. I Norge skulle det vise seg å være hovedsaklig kvinnelige kunstnere som hadde dristighet til å oppsøke de mest radikale retninger innen kunsten. For Charlotte Wankel ble ikke 1920-årene en forbigående periode med eksperimentering, hvilket var tilfelle med flere av hennes norske kolleger. Helt frem til de siste årene av sitt liv arbeidet hun seriøst med å utvikle og fornye sitt maleri. S. 5.

Allerede i 1925 malte Charlotte Wankel nonfigurative arbeider, og var blant de første av elevene ved Académie Moderne som eksperimenterte med dette. Det er sannsynlig at hun hentet impulser fra de elevene som hadde tysk utdanningsbakgrunn, og blant de som var godt orientert om den russiske konstruktivismen. Dette er et fenomen som gjaldt et lite mindretall av elevene. Fernand Léger reagerte med uro da elevene begynte å male nonfigurative staffelimalerier som ikke var tiltenkt avantgardearkitekturens store veggflater, og rådet dem til å tenke nøye gjennom hva de gjorde!

I Norsk kunstnerleksikon skriver Steinar Gjessing om Charlotte Wankels arbeider og hans karakteristikk passer godt på dette maleriet fra 1930, hvor inspirasjonen fra "funkis" er tydelig, skjønt formatet her er litt mer enn beskjedent:

De lange opphold i Paris i 20-årene med studier ved Académie Moderne fikk avgjørende betydning for hennes senere utvikling, og det ser ut til at hun tok vel så sterke inntrykk av Amedée Ozenfant som av Fernand Léger. Den strengt konstruktive arbeidsmåte på Académie Moderne mildnes ofte hos Wankel av en lyrisk undertone. Maleriene, som regel ganske beskjedne i formater, er nøkternt komponert med presist definerte geometriske former. Hennes malemåte er "upersonlig" og de enkelte fargefelter er som regel unyanserte, i overensstemmelse med lærernes estetiske idealer (purisme). Figurative elementer, f.eks. menneskefigurer og hverdagslige objekter, innordnes nøkternt i bildets abstrakte helhet, stundom med diskret tredimensjonal modellering. Som oftest kan imidlertid det figurative utgangspunkt tydelig avleses. Hennes tilbakeholdne koloritt har gjennomgående en umiskjennelig duft av funkis, blågrått, brunt, blekgult, dempet oker og gammelrosa. Både koloritten og den sobre malemåte røper Ozenfants betydning. Nkl.