Katalog
Munch-Auksjonen 2018

Auksjon onsdag 12. desember 2018 kl 19:30

i våre lokaler

Munch, Edvard (1863-1944)
Selvportrett

Lifografi trykket i svart på tykt gulhvitt papir
Arket: 592x438 mm Motivet: 455x317 mm
Signert, datert og påtegnet av kunstneren med blyant nede t.h.: Til vennen Thiis fra Edvard Munch April 1937 Til erindring om din og Nationalgalleriets store dag

Signert og datert i platen øverst, som en bord: "Edvard Munch - 1895". (De to "D"'ene i fornavnet er speilvendt, likeså "N" i etternavnet).

1895
Woll 37.

Kommer for salg onsdag 12. desember 2018 kl 19:30

Vurdering
NOK 700 000–900 000 USD 82 300–105 800 EUR 72 100–92 700

Gi forhåndsbud

LITTERATUR: Nasjonalgalleriet, Snl.no.
Jens Thiis, eMunch.no, MM K 1172 og 1173, Nbl.no og Wikipedia.

Jens Thiis gjorde en betydelig innsats for å gjøre Edvard Munchs kunst kjent blant publikum. Allerede i 1909 fikk han arrangert et stort innkjøp av Munchs arbeider til museet, det senere Nasjonalgalleriet. Han fikk også i stand avtaler med potensielle givere, slik at museet ble sikret viktige verk av Edvard Munch ved gaver.

Jens Peter Thiis (1870-1942) var norsk kunsthistoriker. Thiis og Munch kjente hverandre fra vinteren 1893, da de begge frekventerte vertshuset "Zum schwarzen Ferkel" i Berlin. Thiis fikk samme år, i 1893, en stilling i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim. Han var bestyrer her fra 1895 til 1908. Thiis fikk kjøpt inn møbler av den berømte art-nouveau-kunstneren Henry van de Velde, og innredet et rom som inkorporerte grafikk av Edvard Munch.

I 1908 fikk han direktørstillingen ved Statens Kunstmuseum, fra 1920 kalt Nasjonalgalleriet. I 1937 fikk han utvidet museet med Munch-rommet. Som det står i Nbl:

Som Nasjonalgalleriets første direktør 1908–41 satte Jens Thiis sterkt preg på museet og norsk kulturliv. Særlig hans innsats for å øke museets samlinger av fransk kunst og arbeider av Edvard Munch bør fremheves.
Det var også i hans tid at Nasjonalgalleriets bygning ble utvidet med Nordfløyen, som har huset bl.a. Nasjonalgalleriets Venners gaver og Christian Langaards gave.

Jens Thiis fremmet Edvard Munchs kunst både ved å formidle og promotere den. I 1927 arrangerte han en stor retrospektiv utstilling over Munchs arbeider. I 1933 publiserte han den første omfattende biografien om Munchs liv og kunst. eMunch.no.

Biografien heter: "Edvard Munch og hans samtid. Slekten - Livet og kunsten - Geniet". Jens Thiis oppfattet Edvard Munch som en genial kunstner.

Edvard Munch har portrettert sin venn Thiis både i maleri og grafikk. Munch malte Thiis i et fint helfigursportrett i 1909, Woll M 837. Maleriet befinner seg på Munch-museet. Han laget et litografi av ham i 1913, Woll 447.

Dette selvportrettet av Edvard Munch fikk Jens Thiis i 1937, da det var åpning av "Munch-rommet" i Nasjonalgalleriet. Det hadde vært en flott åpning med kongen til stede, men Edvard Munch kom ikke.

8. mai 1937 takker Thiis i et brev til Munch, kopiert fra eMunch.no:

"Kjære Edvard Munch, 8.V.1937

Du vet ikke hvor du har gledet mig ved å sende mig dit selvportrett i lithografi, som jeg \engang/ har eiet og elsket så høit, men som er stjålet av tyskerne.
Nu har jeg det igjen og det er dobbelt dyrebart for mig ved din vennehilsen. Hjertelig takk!
Du har vel lest i avisene om museets omordning og om Hundreårsjubileet, om hvorledes kongen åpnet det omordnede ombyggede og omordnede museum i Munchsalen, og hvordan alle, fremmede gjester og folk her av byen, tilmed kunstnerne, var imponeret og tilfreds med omordningen og særlig Munch-salen.
En ung kunstner som er kommet hjem fra Greken-land, sa mig \forleden/: «Nu har jeg reist gjennem mange land, Tyskland, Tjekkoslovakiet, Østerrig, Ungarn og vendte tilbake over Paris, men make til moderne som museum som Nasjonalgalleriet i Oslo har jeg ikke sett noensteds. Munch-salen er den fineste og vektigste sal av moderne kunst i verden. Den er for oss unge inciterende og vekker oss til alvorlig produk-sjon.» Og han som sa det, var ikke noen almindelig pratmaker, men en mand som ellers er nokså karrig på sine ord."

" Når skal du, chère maître, komme og se ditt verk i ny skikkelse og det øvrige Nasjonalgalleri?
Du vet det vilde være mig en glede å ledsage dig.
Efter jubileumstummelen, som forøvrig gikk meget pent for sig, har jeg vært noet overanstreng og dertil voldsomt forkjølet, så jeg har måttet ta flere dages hvil i hjemmet. Men nu er jeg kjek igjen og i arbeid, så du behøver bare å telefonere for å finne mig. Men kanskje vil du heller gå alene – «As you l‹aj›k it» eller «Livet  … i skoven!» som vi sa i gam-le dager. Au revoir! Det er lenge siden.

Din gamle ven
Jens Thiis
Jeg sitter og skriver på en større artikkel om vor felles ven Helge Rode. Jeg skal sende dig den, når den kommer ut.

J .T."

Det var Jens Thiis som initierte åpningen av en "Munch-sal" i Nasjonalgalleriet:

Som det står i Wikipedia:

I 1937 ble det besluttet å utvide Nasjonalgalleriet på Tullinløkka. Galleriet var allerede blitt for lite.

Store norske leksikon skriver om Nasjonalgalleriets historie:

1903–20 ble det kalt Statens Kunstmuseum. Museet ble opprettet ved stortingsvedtak 1836, og åpnet 1842 for publikum i noen rom på Slottet. Fra ca. 1850 la galleriets styre (som inntil 1869 var identisk med Tegneskolens direksjon) hovedvekten på innkjøp av samtidens norske kunst, en linje som senere er blitt fulgt.

Galleriet flyttet 1882 inn i Skulpturmuseets nybygde gård. Dette museet ble opprettet etter at Christiania Sparebank 1869 hadde skjenket 2000 spesidaler til innkjøp av en skulptursamling, vesentlig avstøpninger etter antikke verker. To år senere gav banken også midlene til et museumsbygg, som ble oppført på Tullinløkka etter H. E. og Adolf Schirmers tegninger og stod ferdig 1881. Via Oslo kommune ble hus og samling 1903 overdratt til staten. Samtidig overtok staten Kobberstikk- og håndtegningssamlingen, grunnlagt 1877, vesentlig bestående av Chr. Stangs samling (ca. 2000 blad), fra 1883 administrert av Nasjonalgalleriets direksjon. Hovedtyngden i samlingen kom snart også her til å ligge i den norske avdeling.

Ved tilbygg av to fløyer, en søndre (1904–07) og en nordre (1918–24), ble det skaffet plass for museets utvidelser, i den nordre bl.a. for bibliotek og foredragssal, Christian Langaards gave (1922) og en sal med fransk 1800-tallskunst, hovedsakelig skaffet til veie av foreningen Nasjonalgalleriets Venner, stiftet 1917 etter initiativ av Jens Thiis og Chr. Langaard. Store gaver er også gitt av Olaf Schou (1909), Chr. Paus (1918) o.a. En siste utvidelse fikk galleriet ved 100-årsjubileet 1937, da en stor Munch-sal ble innredet.


19. mai 1937 skriver Jens Thiis et nytt brev til Edvard Munch, der han forteller mer om åpningen av "Munch-salen", oppfordrer Munch til å takke givere og diskuterer planene for et Munch-museum på Tullinløkka. Første del av brevet:

"19.V.37
Kjære Edvard Munch

Ja, nu er Nasjonalgalleriets 100års jubileum lykkelig overstått og jeg tror at det på mange måter har styrket Galleriets posisjon i det almene omdømmne.
Nybygget og samlingenes omordning har fått almin-delig anerkjennelse og specielt Munch-salen, som mine skandinaviske museumskolleger i de sterkeste ord har betegnet som et av de vakreste og indtryks-fuldeste rum for moderne kunst i verden.
Jeg vet jo ikke, om du endnu er\har/ sett «Munch-salen», men jeg har ingen grund til å tro, at du ikke skulde være for-nøiet med den. Det er den største og vakreste sal i museet, med ypperlig lys og fem og tyve av dine mester-verker, tildeis i ny og praktfuld indramning, er ophengt der. Chr. Mustads storslagne gave av 7 av dine verker, tildels hovedverker, har jo forøket Munchsamlingen både kvalitetsmessig og i omfang i betydelig grad.
Jeg synes, du bør gå å se N.G. i dets nye form og særlig Munch-salen. Og jeg synes \også/, det vilde være riktig, at du sendte Chr. Mustad et takkens ord for hans storslagne gave. Han har jo faktisk tat syv av sine ypperste billeder ned fra sine egne vegger og skjenket dem til N.G.! Men du om det.
Imidlertid har jubileet med de mange «adresser» og løfterike, anerkjennende taler gitt mig blod på tand. Og man må smede, mens jernet er varmt.
Nasjonalgalleriet er nu utbygget til siste kvadrat-centimeter. Vi må ha et nytt bygg for moderne kunst, muligens også for gammelnorsk middelalder-kunst, hvis dette kan ordnes. Dette bygg må ligge
selvsagt ligge på Tullinløkken, efter min plan som en selvstendig bygning langs Chr. August gate.
Men like viktig og kanskje viktigere, er det at pla-nene om et Munch-museum nu tas op og kan bli til virkelighet. Jeg har nu i forbindelse med ovenfor omtalte utvidelse av N.G. gjort et utkast, efter
hvilket Munch-museet bør legges som selvstendig bygning på søndre side av Tullinløkken, mot Chr. IV’s gate, men med fasade mot Tullinløkkens centrum, som tenkes parklagt mellem de to bygg og smykket med skulpturverker som kan stå ute om vinteren."

"Dermed forvandles Tullinløkken fra en ørken eller et heslig morads til en \fredet/ Museums-firkant, bestående av N.G. i øst, Historisk Museum i vest, Nasjonalgalle-riets nybygg i nord og Munch-museet i syd."