LITTERATUR: Nkl.no. Nbl.no.

Per Deberitz er en av våre nyimpresjonister, også kalt senimpresjonister. Det er litt grovt regnet, for han var påvirket fra flere retninger. Hans utgangspunkt var det sene 1800-tallet med senromantikk, realisme og nyromantikk. Han var påvirket av Edvard Munch, men den største innvirkning hadde fransk kunst og tradisjon med en impresjonistisk malemåte.

Deberitz var elev av Henri Matisse under et Parisopphold i oktober 1909 til mai 1910. Han ble for en kort tid påvirket av Matisses modernisme. Vi ser det i bilder som "Nakne gutter" (1913) og "Stående kvinneakt" (1914). Det ekspresjonistiske maleriet som Matisse stod for (fauvismen), fremmet fargens egenverdi og kraft, et pastost, malerisk foredrag og en djerv tegning med kraftig, sort konturlinje.

Deberitz hadde sitt gjennombrudd på De 14s paviljong på Jubileumsutstillingen i Kristiania 1914 med bl.a. bildet "Badende gutter" (1914). Her stilte han ut sammen med tidens toneangivende kunstnere som Henrik Sørensen, Axel Revold, Per Krohg og Jean Heiberg.

Svein Thorud skriver etter å ha nevnt ham som påvirket av Matisse, videre i Nbl. blant annet dette:

Men fremfor alt er det nærliggende å se Deberitz' maleri i sammenheng med 1920-årenes klassisisme. Dette viser seg bl.a. i kunstverkenes tilbakeholdne karakter; det dreier seg om et kultivert œuvre som det kan være nærliggende å sette i forbindelse med kunstnere som Sigurd Danifer, Hjalmar Haalke eller Trygve Torkildsen. I denne billedverdenen ble det lagt særlig vekt på klassiske verdier som den harmoniske og veloverveide komposisjon, den gjennomførte modellering av formen og den kultiverte fargebruk. Paul Cézanne var det store forbildet for disse kunstnerne – og ikke minst stod mesterens store bilder med badende kvinner sentralt.

Deberitz' malerier karakteriseres av en impresjonistisk malemåte; billedflaten stråler av malerisk liv. Maleriene har en stofflig overflate, og hans kunst har slik sett en viss tilknytning til kretsen av kunstnere rundt Christian Krohg, de såkalte senimpresjonister. Hans mange landskaper, bl.a. fra Skåtøy, vibrerer av vind og vær. Hans fargeholdning utviklet seg mot en lys tonalitet.