LITTERATUR: Holger Koefoed: "Håvard Vikhagen", utstillingskatalog Kunstnerforbundet, Oslo, 01.-23.11.2008, kat.nr. 2.

Håvard Vikhagen regnes som en neo-ekspresjonist.

I Håvard Vikhagens stofflige landskaper har ofte menneskene spilt en underordnet rolle. Denne utstillingen begynte med et ønske om å la mennesker være hovedsaken dvs. med fokus på de malte skikkelsene i billedrommet. Kunstneren har en sanselig, fysisk tilnærming til maleri som medium samtidig som han har utviklet en kritisk metode som gjør at den skapende prosess er langt mer omfattende enn tidligere. Han ønsker å utnytte maleriets arsenal av virkemidler – komposisjon, farge, rom etc., men særlig den stofflige dimensjon, til å få til en samtale med mange forskjellige uttrykk. Han er en hengiven maler og vil at hans maleri skal være et åpent sted der tradisjon og samtid kan fortsette å være i dialog. Skikkelsene vi møter på denne utstillingen er resultat av malerens mange og lange reiser i maleriets rom.

Hva slags reisefølge er det vi møter på denne utstillingen? Ønsket har vært å gestalte et bredere spekter av skikkelser på bakgrunn av forskjellige maleriske tilnærmelser: fra tungt, stofflig malte elementer, til grensetilfeller der skikkelsene fremtrer som tilsynekomster. Mens kunstneren beveger seg mellom de maleriske ytterpunkter fra det eruptivt maleriske, full av form- og fargehendelser, til det raffinerte, til en mildere orkestrering av virkemidlene – kan han se sine forskjellige skikkelser ta form. Utstillingen omfatter mørke sider som fra et nattlig landskap, nokturner – skremmende, brutale og med et slags fikserbilde midt i det stofflige til bilder i retning av et mer urbant gjenkjennelig rom, scener fylt av mystiske apparisjoner i gatebildet eller på kafeer. I prosessen gjennom de maleriske utprøvinger skjer også det uventede – plutselig kan det dukke frem et ansikt i det malte stoff og som punkterer situasjonen, skaper et annet nærvær. I enkelte malerier finnes tegnemessig gjenkjennelige figurer og skikkelser og innimellom også malte personer med egen utstråling og liv. Vikhagen søker et fysisk maleri der det maleriske er til å gå tett inn på, full av detaljer og virkninger som forbløffer og utfordrer.

I dette maleriske prosjekt fortsetter maleren å hylle fargen, det malte stoff og hele maleriets arsenal av virkemidler for å skape dramatiske situasjoner, noe fremmed og mystisk, men også det poetiske og vare som fjern musikk fra en mørk brønn. På utstillingen innføres betrakteren i maleriets mangetydige soner og fjerne kraftfelt – som bilder som fra en reise til maleriets ende og tilbake.