LITTERATUR: Marit Werenskiold: De norske Matisse-elevene, Oslo 1972.
Svein Olaf Hoff: "Pariserne", utstillingskatalog Lillehammer Kunstmuseum 2018.
Wikipedia.

Da Jean Heiberg malte dette bildet, hadde han nettopp avsluttet sin utdannelse hos Matisse. Matisse hadde erklært at han nå var utlært, nå måtte han stå på egne ben. Heiberg og flere av de andre Matisse-elevene reiste hjem til Norge i begynnelsen av 1910, og malte norske landskaper på fransk manér. Det vil si fargeflater satt opp mot hverandre, slik at man skapte illusjon av rom og volum bare ved hjelp av fargene og linjene mellom fargeflatene.

Henri Matisse var en av "de ville", "les fauves", som regnes som en av de betydeligste av modernistene. Det var kunstnere som ville uttrykke følelser på en voldsom, slående måte. Det er ekspressiv kunst. De brukte ofte unaturalistiske farger, satt på den todimensjonale flaten i store felt med kontrasterende farger, uvørent, rått. Senere utover på 1920-tallet, ble Matisses kunst mer dekorativ og klassiserende, men hele tiden var uttrykket basert på fargen.

Under parolen «fargens frigjørelse» understreket fauvistene fargenes egenverdi og brukte ofte fargene rene, rett fra tuben. Fauvismen var aldri noen egentlig skole, siden kunstnerne aldri formulerte noen felles programerklæring. Fauvismen ble avløst av kubismen. Fauvistene forenklet linjene, gjorde maleriets tema enkelt å forstå og overdrev perspektivene.

Fauvismen som en bevegelse hadde ingen uttrykte teorier og varte bare en kort periode – de hadde bare tre utstillinger. De "viktigste" kunstnerne innen fauvismen var Henri Matisse og André Derain. Matisse ble sett på som lederen. Han uttalte at han ville lage kunst som begeistret; kunst som dekorasjon var hans hovedmål. Wikipedia. Dette siste viser nok Matisse i hans senere karriere.

I hvilken grad var den franske fauvisme og Matisses form for ekspresjonisme et utslag av en tendens som var oppstått i Nord- og Øst-Europa? Samtidig med fauvistenes gjennombrudd på Salon d'Automne 1905 ble gruppen "Dei Brücke" dannet i Dresden av unge menn som Kirchner, Bleyl, Heckel og Schmidt-Rottluff. I 1909 startet blant andre Kandinsky og Jawlensky "Neue Künstlervereinigung" i München, etter å ha deltatt på Salon d'Automne siden 1904/05. "Der blaue Reiter", som ble dannet 1911, viser igjen den tyske ekspresjonismens vitalitet. At det er sammenheng mellom disse kunstnergruppene og den franske fauvisme, især Matisse, er hevet over tvil. Samtidig har medlemmene av "Die Brücke" åpenbart mottatt sterke impuler fra Edvard Munch.

... Sikkert er det iallfall at Edvard Munchs ekspressive og fargesterke kunst har bidratt til å vekke skandinavenes trang til forenkling og kolorisme allerede før de ble kjent med Matisses kunst. Werenskiold, s. 47.

Indirekte har nok de aller fleste norske kunstnere av Jean Heibergs generasjon blitt influert av Edvard Munch. For Jean Heibergs del var imidlertid hans tid hos Matisse av største betydning, men han fulgte ikke sin lærer som utøvende fauvist, han fulgte ham mer som klassisist og teoretiserende lærer. Som Marit Werenskiold uttrykker det:

Heiberg synes sterkere påvirket av læreren Matisse enn av kunstneren. S. 52.

I dette bildet kan det spores, kort tid etter hans læretid hos Matisse. Det er bare noen få farger som får klinge mot hverandre og de er holdt i flaten, men fargene er ikke unaturalistiske.