Katalog
Fokus 1900

Auksjon tirsdag 28. mai 2019 kl 18:00

Gamle Logen, Strangersalen

Visning 4. - 16. mai.

Hverdager 10:00 - 18:00. Lørdag og søndag 12:00 - 16:00.

Alveng, Dag (1953-)
Bjørk

Silver gelatin print
120x150
Signert og datert på verso: Dag Alveng 2015

Påtegnet og nummerert samme sted: Fine Print no 1/3

Kommer for salg tirsdag 28. mai 2019 kl 18:00

Vurdering
NOK 40 000–60 000 USD 5 000–7 500 EUR 4 400–6 700

Gi forhåndsbud

LITTERATUR: Susanne Østby Sæther: "Dag Alveng. Fotografiske analogier", utstillingskatalog "Dag Alveng. Tid som står stille" Henie Onstad Kunstsenter 9. februar - 6. mai 2018, eksemplar fra 2014 av "Bjørk" avbildet (speilvendt i forhold til vårt eksemplar) upaginert under hovedtittel: "Arbeider" s. 39, under undertittelen: "Wilse (2009-20015)".
Spydeberg prestegård, www.spydebergprestegaard.com.
Wikipedia.no.

Sæther skriver:

Hvis man skal utlede en livsholdning i Alvengs kunstnerskap, er det denne: En egalitær tilnærming til verden, der fotografiets kapasitet til å registrere også det som unnslipper menneskelig persepsjon utnyttes til å la verden vise seg for oss. S. 12.

Dag Alvengs fotografiske praksis spenner usedvanlig vidt. Siden debututstillingen "Vegger" på Fotogalleriet i Oslo i 1979 har arbeidene hans omfattet sosilarealistisk dokumentar, konseptuelle verk, prosesskunst, nøkterne interiørstudier og romantiske landskapsbilder, og prosjekter som ikke lar seg plassere i etablerte kategorier. Sammen med et blikk for detaljer og en kompromissløs holdning til teknisk kvalitet, er beherskelsen av ulike sjangere en av årsakene til at Alveng er en av Norges mest anerkjente kunstnere. Enten han fotograferer landskapet rundt et sommerhus på Hvasser, objekter og interiøret på et psykiatrisk sykehus, gatelivet i New York eller vekster i en 1700-talls prestegårdshage i Spydeberg, er det tre dimensjoner som preger fotografiene: lys, tid og spor av liv. Dette danner grunnelementene i Dag Alvengs kunstnerskap. S. 12.

Sæther skriver blant annet dette om serien "Wilse" under overskriften Sommerlys og Wilse. Liv i landskap:

"Wilse (2009-2015)" avleser historien om et liv gjennom et landskap. Prosjektet er en hyllest til den danske presten Jacob Nicolai Wilse (1735-1801), som kom til Spydeberg som sogneprest i 1768. Wilse var i tillegg også humanist, naturforsker, kartograf, meteorolog og en av Norges første økologer. På Spydeberg anla han en prestegårdshage som ble et laboratorium for ideene hans om betydningen av samspillet mellom vær, jordsmonn og årstidenes skiftninger for plantenes bioptoper. Det er denne hagen Alveng undersøker i "Wilse". Prosjektet har blitt til over flere år, mens Alveng har vandret og fotografert i hagen. Serien er omfattende og inkluderer bilder i farger og svart-hvitt tatt med forskjellige kameraformater. I "Wilse" forfølger Alveng sin fotografiske utforsking av tid og endring gjennom to spor: naturens og kulturens. Det ene sporet følger naturens egen syklus. Fotografiene fra hagen viser gjennom varierte utsnitt skiftene mellom vær og årstider, vekstenes egenart og transformasjon. Her går det en linje tilbake til de tidligere prosessarbeidene som "Death of a Horse", hvor omdannelsen av organisk materiale ble dokumentert. Det andre sporet kan beskives som en kulturhistorisk dimensjon, et nytt trekk hos Alveng. Her dreier det seg om den historiske og kronologiske tiden, og om hvordan Wilses prosjekt erfares i dag. Er det, ved å studere hagen, mulig å se, kjenne og gjøre som Wilse i vår tid? Underveis i prosjektperioden ble prestegården og -hagen restaurert, og Alveng har også fotografert trinn i prosessen. Slik blir "Wilse" et portrett, hvor vekten ikke ligger på individets karakter eller "indre vesen", slik portrettsjangeren tradisjonelt har som mål, men på hans verk: landskapet. S. 22.

Sogneprest Wilse interesserte seg for å dokumentere sin prestegårdshage med tegninger og nøyaktige opptegnelser over urter, grønnsaker, planter, trær og matfisk i vannet. Hans hage er en av de best dokumenterte hager i Norge på 1700-tallet. Arkeologiske undersøkelser i 2011, viste at hagen hadde sett ut slik Wilse selv beskrev den. Det gjorde at det var mulig å restaurere hagen etter hans tegninger.

Hovedbygningen, stabburet, tunet og hagen på prestegården ble fredet av Riksantikvaren i 1991. I forbindelse med Grunnlovsjubileet 1814-2014 ble Wilses historiske hage gjenskapt etter omfattende dokumentasjon, etter arkeologiske undersøkelser og tegninger og opptegnelser fra Wilse. Hele anlegget ble markert ferdigstilt 14. august 2014 av kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit. Prestegårdshagen ble kåret til Årets grønne park for 2017. Wikipedia.

Det var blant andre Madeleine von Essen som sto for restaureringen av hagen, en av våre fremste eksperter på historiske hager, som også har utgitt bøker og artikler om emnet, hvor prestegårdshagen i Spydeberg inngår flere steder.

Dag Alvengs bilder fra hagen i "Wilse" balanserer som Sæther skriver mellom det romantiske og det prosaisk realistiske. S. 21. Når det gjelder dette "Bjørk", er det lett å få en assosiasjon til Johan Christian Dahl og hans romantiske landskapskunst fra tidlig 1800-tall, som man kan si balanserer mellom det romantiske og det åndfullt realistiske. I en studie "Fra Prestø", 1816 har Dahl malt nedre del av en eikestamme overgrodd av diverse planter som Dahl har interessert seg for å gi et nærsynt, nøyaktig og detaljert bilde av. Selv om Dahl selv betegnet maleriet med størrelse 57x71 cm., malt i olje på lerret, som en studie, regnes det som ett av hans mest betydelige malerier fra hans København-tid, og i det hele tatt som viktig i hele hans oeuvre.

Det går en linje gjennom norsk kunsthistorie, hvor en detaljert observasjon av naturen spiller en gjennomgripende rolle.