Avsluttet
Fokus 1900

Auksjon tirsdag 28. mai 2019 kl 18:00

Gamle Logen, Strangersalen

Visning 4. - 16. mai.

Hverdager 10:00 - 18:00. Lørdag og søndag 12:00 - 16:00.

Warhol, Andy (1928-1987)
The Scream (After Munch)

Serigrafi trykket i mange farger på Lenox Museum Board
Arket: 101,6x81,3
Usignert

Prøvetrykk. Unikt eksemplar, med unik fargekomposisjon. De upubliserte trykkene som var "Nachlass" i kunstnerens dødsbo, er som regel usignert og unummerert, som dette. Verso: Inventarnummer påført med blyant: "UP34.36", initialene på en representant for The Andy Warhol Foundation for the Visual Arts, Inc. påført med blyant: "VF", stemplet med to blå blekkstempler: "The Estate of Andy Warhol" og "The Andy Warhol Foundation for the Visual Arts, Inc.".

Trykker: Rupert Jasen Smith, New York. Basert på Edvard Munchs litografi fra 1893-95 "Skrik". Bestilt for et opplag, som ikke ble publisert.

Feldman-Schellmann (F. & S.) IIIA.58.

Auksjonert tirsdag 28. mai 2019 kl 18:00

Vurdering
NOK 1 500 000–2 000 000 USD 187 500–250 000 EUR 166 700–222 200

Tilslag NOK 1 250 000

LITTERATUR: Utstillingskatalog "Warhol after Munch", Louisiana Museum for Moderne Kunst, Danmark, 4. juni - 12. september 2010.
Patricia G. Berman: "Multiplication, addition, subtraction: Warhol, Munch and the multiplied Print", utstillingskatalog "MUNCH/WARHOL and the Multiple Image", The American-Scandinavian Foundation, Scandinavia House, New York 2013.

Fineart.no.

Wikipedia.no.

Warhol viste tidlige tegn på kunstnerisk talent, og utdannet seg fra 1945 til 1949 til reklametegner ved Carnegie Institute i Pittsburgh. Han flyttet til New York City i 1949. Der skapte han seg et navn innen illustrasjon og reklame. Da plateindustrien tok av på tidlig 1950-tallet, bestemte RCA Records seg for å hyre inn Warhol til å designe albumcovre og promotere musikkmateriell. Warhol begynte å bruke silketrykk i sine verk, noe som var svært nyskapende i kunsten. De første silkebildene ble gjort av håndgjorte tegninger, men denne teknikken utviklet seg etter hvert til fotografiske trykkbilder. Som illustratør var Warhols tidligste verk ikke av den høyest kvaliteten, og inneholdt mange åpenbare feil og synlige markeringer. Denne perioden var en prøve-og-feile-prosess, og Warhol videreutviklet teknikken, som han i fremtiden behersket nesten feilfritt. Enkelte av Warhols silketrykk ble kontroversielle, og fikk mye medieoppmerksomhet i USA. Dette ga Warhol bare større popularitet og berømmelse. Warhol slo igjennom som bildekunstner i 1962 etter utstillinger på Stable Gallery i New York.

I starten på 1960-tallet ga Warhol helt opp karrieren med kommersiell virksomhet, og satset alt for å bli kunstner. Warhol ble etter hvert en kjent figur i New Yorks glamorøse utelivsmiljø, hvor han frekventerte kjente nattklubber som Studio 54. Han var åpenlyst homofil, noe som fremdeles var uvanlig for mediapersonligheter på 1960-tallet. I 1962 grunnla Warhol sitt hovedatelier i New York. Det ble kalt The Factory, eller Fabrikken på norsk. Navnet kom direkte av at Warhol skapte det meste av sin verk her. Den walisiske musikeren John Cale, som kjente Warhol, uttalte: «Det ble ikke kalt The Factory for ingenting. Det var her samlebåndene var plassert for silketrykkene. Mens noen holdt på med dette, ble det ofte filmet i overetasjen. Det skjedde noe hver dag».

Warhol ble en celebritet på linje med underholdningsindustriens største stjerner, og i likhet med den samtidige Joseph Beuys i Europa kan det ofte være vanskelig å skille verk og person i hans arbeider. Warhol skal ha vært nærmest besatt av både egen og andres berømmelse, og det enorme mediefokuset på hans person kan ha vært noe av årsaken til at Warhol i 1968 ble skutt og nesten drept av en sinnsforvirret kvinne, Valerie Solanas. Solanas var en av mange personer med løs tilknytning til The Factory. Hun forklarte i ettertid at hun opplevde at Warhol dominerte personligheten hennes.

Mange av hans verk dreier seg om hva den amerikanske kultur er, og hva en anser som typisk amerikansk. Han malte penger, dollartegn, matvarer (Coca-Cola-bokser, suppebokser og liknende), kvinnesko, kjendiser og avisutklipp. Et kjennemerke på Warhols maling gjennom 60-tallet var en repetisjon av motiver på store lerreter. Hans silketrykk av Marilyn Monroe er et annet av hans mest kjente verk.

Han utviklet seg fra å være én av USAs mest begavede reklametegnere til å regnes som 1900-tallets største kunstner ved siden av Pablo Picasso. Warhol ble den store pioneren innen popkunsten, som skulle influere svært mange av kunstnerne i Vesten. Han var sannsynligvis tidenes fremste representant for popkunst, som han formidlet via malerier, objekter, filmer og egen person. Wikipedia.

Warhol døde i New York helt uventet etter komplikasjoner under en rutinemessig galleblæreoperasjon. Han ble 58 år.

Andy Warhols kunst kan mistenkes for å være bare glatt overflate, men er selvfølgelig mye mer dyptloddende. Han kunne mye om kunsthistorien og laget parafraser over mange verk fra antikken, renessansen, og fra ekspresjonismen med sine bilder: After Munch.

The Scream (After Munch) er basert på et litografi Skrik av Edvard Munch fra 1893-95. I denne serien er det også After Munch: Eva Mudocci, Madonna, Selvportrett med knokkelarm og Madonna og Selvportrett med knokkelarm satt sammen. Serien ble bestilt for et opplag i 1984, men ble senere avbestilt.

Andy Warhol bodde i nabolaget hvor det ble holdt en Munch-utstilling i New York i 1982. Han hadde det med å gå opp og ned i gatene å følge med på hva som ble utstilt i butikkvinduer og hva som ble utstilt i kunstgallerier. Slik kom han over Munchs kunstnerskap og begynte å interessere seg for det.

Warhol kom også til å besøke Oslo for å få sett bilder av Munch.

Warhol arbeidet med parafraser over ikoniske bilder fra kunsthistorien med Botticelli, Leonardo da Vinci, og også av portretter av f.eks. Aleksander den store og Goethe. Her hører også arbeidene etter Munch inn under det han synes å ville undersøke. Et ikonisk, verdensberømt og definerende bilde for hele modernismen med sin grunnleggende følelse av fremmedgjøring, som Skrik, var i denne sammenheng kanskje opplagt at Warhol ville interesse seg for.

Det ikoniske Skrik har jo blitt kopiert eller parafrasert i massevis opp gjennom tidene. Her har vi tatt med Kjartan Slettemarks versjon, med sin hyllest til Munch fra 1965. I 2013 gjennomførte Marina Abramovich sin performance i Ekebergparken med 270 innbyggere i Oslo med en hyllest til Munchs Skrik. I Munch-museets museumsbutikk solgte de oppblåsbare dukker av Skrik. Akkurat i disse dager, fra 11. april til 21. juli 2019, er det en utstilling i British Museum i London, "Love and angst", med trykk av Edvard Munch, hvor et svart-hvitt litografi av Skrik er med på å fronte utstillingen.

Prøvetrykkene av The Scream (After Munch) som ble produsert av Warhol, er laget i mange forskjellige sterke farger, typisk for Warhol, og altså helt annerledes enn Munchs litografi i svart-hvitt, som de bygger på. De er blåst opp i størrelse i forhold til Munchs Skrik, de fremstår også på den måten helt forskjellig fra Munchs verk. De er umiskjennelige verk av Warhol, selv om de bygger på Munchs arbeider.

Det har vist seg at både Munch og Warhol med sin kunst har skapt ikoniske verk.

Munch sa noe vesentlig om sin tid med Skrik, slik Warhol også gjør for sin med The Scream (After Munch). Noe allmennmenneskelig skinner gjennom og blir gjenkjennelig for nye generasjoner. Det dypt følelsesmessige, angstredne, fremmedgjørende for Munch i hans verden, som han gjennom Skrik skulle uttrykke på en så sublim måte, blir for Warhol et tilsvarende uttrykk av fremmedgjøring i hans verden av overflate, overfladiskhet og en skrekkelig følelse av "is that all there is". Med sine festlige, kraftige farger overkommer Warhol allikevel i sine trykk all tristhet, slike følelser synes å sublimeres i den hele og fulle konsentrasjonen om overflaten. Han insisterte på at den dominerende overflaten er alt og det hele. I flere av trykkene, også i dette unikatet, er konturene og fargene litt forskjøvet i forhold til hverandre, en viss uro skapes i overflaten bare ved dette grepet, og dermed synes det å glippe dette tilsynelatende at det bare dreier seg om overflate.

Andy Warhol laget prøvetrykk av hvert av motivene i flere forskjellige fargekombinasjoner av sine arbeider "After Munch". Det vil si at hvert av trykkene er unikater, men man vet ikke antallet av hver av motivene, siden det bare ble laget prøvetrykk.