LITTERATUR: Jan Askeland: Nikolai Astrups grafikk, Kunst og kultur, Oslo 1956.

Juninatt i hagen er et tresnitt som med alle sine detaljer og den polykrome fargebruk kan minne om et maleri. Som Askeland skriver: Bildet nærmer seg i utseende et maleri, og slik som det er blitt til, kan en nesten kalle det en krysning mellom maleri og tresnitt. S. 160. Nikolai Astrup hadde utviklet en innviklet teknikk for å trykke sine tresnitt og denne teknikken er utnyttet til fulle i de mange eksemplarene av Juninatt i hagen. Astrup har lagt inn mange detaljer i bildet. Den runde fjellkollen med rester av sne i den tidlige sommer, tregrupper med forskjellige løvtrær, blomstrende frukttrær, stakittet mot hagen med den beplantede åkerlappen og soleier langs bekkefaret i forgrunnen. Det var krevende å få til slike tresnitt. I Astrups hjem i Jølster finnes ennå fem plater til dette trykket, og flere har han ksnskje ikke brukt. I et brev nevnte han riktignok en gang at han hadde brukt 7 plater, men det later til at han iblant regnet en plate som flere når han trykte flere ganger fra samme platen. I platesamlingen i Jølster har iallfall ingen av tresnittene flere plater enn 5. Til gjengjeld har han brukt en rekke forskjellige farger og fargenyanser til hver plate. Det må ha vært et uendelig puslespill å trykke fra disse platene. Først ble fargene lagt på platen med pensel – Astrup malte så å si at maleri på hver plate – deretter trykte han fargen over på papiret. Når papiret var hårdt, hendte det at han måtte trykke hver plate flere ganger for å oppnå det tilsiktede resultatet. Små uhell kunne ødelegge arbeidet, hvis han ikke med forsiktig retusj med pensel på papiret kunne utbedre skadene. ”Juninatt i hagen” er kanskje det Astrup-tresnittet som finnes i flest eksemplarer. Vennen Kramer formidlet stadig nye bestillinger. Delvis av denne grunn er det kanskje også at det finnes så mange variasjoner nettopp av dette trykket. Fjellkollen kan variere fra disig dypblått til ulmende rødt, men alltid er det sommernattstemningen han har kretset om, det understreket han også i et brev: ”Der er noget ved dette træsnit, som de fleste tidligere har misforstaaet; - folk flest har troet, at det ”røde” fjeld i bakgrunden, - er belyst af ”solnedgangens røde stråler”, - dette er feilaktigt, - der er en ”rød” tone, som midnattes – (i sidste halvdel af juni) – ofte viser sig paa sydfjeldene i en fjeldbygd, - det er antagelig det samme som man i Schweitz kalder ”alpegløden”, - jeg har visstnok ofte tidligere ”trykt” dette for sterkt, - men det virker ogsaa i naturen svært intenst om end ”dybt” – eller mere mørkt end solnedgangens ”rødme”, (som jo indtræffer meget tidligere paa kvelden). S. 160.