Auksjon tirsdag 26. mai 2020 kl 18:00
Weidemann, Jakob(1923-2001)
Feuille (Blad) 1963

Olje og tempera på plate
56x76
Signert og datert nede t.h.: Weidemann. 63.

Påtegnet med tittel på fransk og datert på baksiden, samt påtegnet med initialer og tall: Feuille 1963. J.W. 9.

Påtegnet på lapp påklistret på baksiden, fra Aftenposten 10.04.1975: ""Ukens bilde" på Høvikodden. Kunstsentret på Høvikodden fortsetter i dag sitt nye tiltak "Ukens bilde" med et arbeide av Jakob Weidemann. "Blad" var med på Weidemanns første utstilling i Paris i 1963 - i galleri Villand & Galanis, og markerer hans internasjonale gjennombrudd. Det stofflige som var så karakteristisk for hans såkalte "skogbunnbilder" fra et par år tidligere, har her måttet vike for farven. Det er farven alene som formidler uttrykket. Tittelen forteller oss at det er en naturopplevelse som ligger til grunn, uten at maleren gir oss noen detaljert gjengivelse av selve bladet. Bildet spiller i rødt, grønt, gult og blått, og gir et nærmest lyrisk inntrykk på betrakteren. Maleren har grepet skjønnheten i naturens farvespill, og formidler på denne måten sin opplevelse videre til oss."

Utstilt:

Galleri Villand & Galanis, Paris 1963.
Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden 1975, ill. 114 med tittel: "Blad", avbildet i katalogen/boken s. 135.

Vurdering
NOK 70 000–90 000USD 6 800–8 700EUR 6 300–8 100

Auksjonert tirsdag 26. mai 2020 kl 18:00

Tilslag NOK 120 000

LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1977, ill. 114, avbildet s. 135, omtalt s. 137 og oppført under Illustrasjoner, ill. 114 (med feil mål, oppført i feil rekkefølge 77x56, skal være 56x76) s. 193. Boken basert på Hellandsjøs mag. grads avh. fra 1975, hvor del 2 var en oeuvrekatalog, nummer i oeuvrekatalogen: J. W. 63-11.

Da Weidemann i 1962-63 gikk over til å bruke tempera i bildene sine medvirket dette også til en forandring i uttrykket. Årsaken til at denne forandringen var delvis betinget av teknikken, skyldes at tempera er et materiale som krever en relativt rask utførelse og ikke lar seg bygge opp i flere lag. Den er lett å arbeide med, og gir en nærmest transparent glans. Den karakteristiske stoffligheten vek nå for fargen som formidler av uttrykket. Han sa selv om disse bildene kontra "skogbunnbildene".

"Jeg bygger opp bildene på samme måte. Men nå er det fargen jeg vil ha tak i - det er den, istedenfor stoffet, som skal gi uttrykket. Materialbildene var noe jeg var nødt til å gå igjennom. Men mens jeg i de gikk utover, går jeg nå innover i søken etter skriften."

Kildene finner vi fremdeles i naturen, avstanden til motivet er den samme, men strøket er lettere, mer impulsivt. Komposisjonen er friere, formene glir over i hverandre. De har også et sterkere lyrisk preg enn tidligere, som "Blad" 1963, med sin duse, nesten slørete blågrønne koloritt. Komposisjonen er løs og skriften varierer fra kraftige, brede penselstrøk til minutiøse strøk med palettkniven. Ill. 114. S. 136-137.