Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Klassisk

Auksjon onsdag 25. november 2020 kl 19:15

Online-auksjon med live-bidding, uten kjøpere i salen.

Vising i våre lokaler, Gamle Logen. 7.-15. november.

Mandag-fredag kl. 10.00-18.00, lørdag og søndag kl. 12.00-16.00.

Fearnley, Thomas (1802-1842)
Jakten ved Königsee 1839

Olje på lerret
97x134
Signert og datert nede t.v.: Th. Fearnley 1839.

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: Jakob Heftye. (Sønn av Thomas J. Heftye).

PROVENIENS:

Thomas J. Heftye.

Auksjonert onsdag 25. november 2020 kl 19:15

Vurdering
NOK 1 500 000–2 000 000

Tilslag NOK 1 500 000

LITTERATUR: Sigurd Willoch: Maleren Thomas Fearnley, Oslo 1932, replikk fra 1841 med tittel «Jakten ved Königsee», avbildet s. 105.

Katalog over Rasmus Meyers samlinger, Bergens kommunale kunstsamlinger, Bergen 1978, kat.nr. 148, omtalt s. 40.

Karsten Alnæs: Thomas J. Heftye. En biografi om finansmannen og stifteren av Den Norske Turistforening, Oslo 2018.

Fra sarabraaten.wordpress.com: Heftyene på Sarabråten.

Wikipedia.

Dette flotte maleriet av Thomas Fearnley fra Alpene har vært i familien Heftye og deres etterkommeres eie siden det ble kjøpt av kunstneren i 1839.

Thomas Fearnley og Thomas Heftye var godt bekjente. Fearnley var en familievenn, når han var i Christiania bodde han gjerne hos Heftyes, i deres villa på Filipstad, det var tilfellet både i 1836, da det var åtte år siden sist han hadde vært i hjemlandet, og i 1838, da han tilbrakte en vinter i Norge.

Thomas Fearnley hadde også ellers ofte vært gjest i huset i og med at han var venn av Henrik Heftye, Thomas’ onkel, de hadde gått på borgerskolen sammen og var flere ganger på tur sammen i utlandet, blant annet til Dresden, hvor J. C. Dahl bodde. Heftyene kjøpte flere bilder av J. C. Dahl og altså også av Thomas Fearnley med dette fantastiske, flotte, høyromantiske maleriet med motiv fra Alpene.

Heftyene kom opprinnelig fra Sveits, så et fjellmotiv fra disse fjellegnene ville nok appellere til dem. Fearnleys familie var fra England. For begge var det naturlig å reise og oppholde seg rundt omkring i Europa.

Selv om aldersforskjellen mellom Thomas Fearnley, som ble kalt Tommes, og Thomas Heftye var ganske stor, tyve år, har de nok funnet hverandre i sin begeistring for fjellet. På denne tiden ble fjellet erobret både av kunstneren og friluftsmannen. Før hadde fjellet vært noe å frykte, noe å holde seg unna, men under romantikken ble fjellet oppdaget som en ny arena for kunstnerisk behandling og for store naturopplevelser. De ville og voldsomme fjellene var fascinerende, både for kunstneren og for vandreren bød det å gi seg ut i naturen på utfordringer.

Thomas Fearnley var en av billedkunstnerne som ved siden av J. C. Dahl og Hans Gude, som Alnæs skriver:

…åpnet nordmenns øyne for fjellenes majestet og skjønnhet, … S. 11.

Den unge Thomas Heftye var tidlig opptatt av naturen, han vandret i skog og mark. Som Alnæs skriver:

For unggutten var naturen et hellig sted. Den fortjener «det mest ydmyke og inngående studium og vitner om en guddommelig skaper», skriver han i en av stilene sine.

For Heftye var vandringene en vei til erkjennelse og innsikt om verden og seg selv. S. 10.

En slik holdning til naturen ville sikkert maleren Thomas Fearnley ha kunnet underskrive på. Fearnley foretok lange studieturer i Europa og Alpene var ett av favorittstedene for hans malerstudier. Fearnley var kraftig og sterk og iherdig i sitt arbeide, så vel som i sitt sosiale liv.

Thomas Heftye møtte Fearnley i Dresden, antagelig i 1838-1839, omtrent på den tiden Fearnley malte dette maleriet til Heftye.

Som Willoch skriver:

Fearnley reiser ikke bare ustanselig, han er uvøren stadig vekk. Th. Heftye forteller Lundh om en av vennens ekspedisjoner: «Tommes gik – den 5 December med Westphal til Meissen, dansede derpaa til Kl. 5 1/2 om Morgenen, uden at nyde andet end Thee og Viinsuppe, hvilket var Tractementet; han har og ofte i disse Dage beklaget sig over, at han maatte holde ud i 12 Timer uden at smage Smør eller Brød eller Ost eller Kjød eller Brændevin eller Punsch eller Øl, det var da og ret forbandet! Om Morgenen sov han en Time, satte sig Kl. 6 i en stærk Kulde og i en tynd Frak paa den omtalte Bothenwagen, kom til Dresden Kl. 11. Vi spiste til Middag hos Dahl, og efter Kaffeen maatte Tommes dog ud til Grosse Garten og gaae paa Skøiter samt trække Damer.» S. 239.

Kanskje ha Thomas fått sin far, Johannes, til å bestille og kjøpe dette maleriet i 1839.

I Rasmus Meyers samlinger befinner det seg et lite bilde med motiv fra Königsee. I katalogen fra 1978, utgitt av Bergens kommunale kunstsamlinger, er det kat.nr. 148: Fra Königsee 1830, olje på papir 20x26,9 cm. Det er stedsbestemt og datert nede t.h.: Kønigsee, 30. Aug. -30, og det er signert, stedsbestemt og datert på baksiden: Thomas Fearnley fec. 1830, Aus Kønigsee Bayern. Det er karakterisert på følgende måte i katalogen: «Høye fjell som skråner bratt ned mot sjø i forgrunnen.»

I 1830 til 1832 bodde Thomas Fearnley i München og malte om somrene i de Bayerske alper. I 1829 til 1830 hadde han vært elev av Johan Christian Dahl i Dresden, og var antagelig full av inntrykk fra vår norske mester under romantikkens tidsalder. Dahl hevdet alltid at det var viktig med naturstudier for å kunne gjenskape naturen mest mulig naturlig. Hans romantikk kan karakteriseres som ganske nøktern. Fearnley fyller gjerne sine komposisjoner med noe mer patos.

I dette maleriet kan man se hvordan kunstneren bruker sin tids virkemidler for å gi et stemningsfullt og engasjerende bilde av et utilgjengelig og vilt fjellandskap. Med mektige trær i skygge til venstre og med mørke fjellmassiver til høyre i bildet, er scenen satt for å lede vårt blikk inn mot et opplyst midtparti. Her foregår det gjerne noe, og i dette bildet er det hjorten som har lagt på svøm og som synes å nærme seg jegerne som står under trærne til venstre, som får oss engasjert. Midtpartiet rammes inn av fjell i bakgrunnen og av flyktige tåkeskyer på en blå himmel. Kontrastene mellom skygge og lys er ganske markante og gir stemning til bildet. Dette er høy-romantikk.

Willoch nevner at skissen til hjorten i bildet fra Königsee er utført av en av Fearnleys kunstnervenner og at et slikt samarbeid var vanlig den gangen.

Dette maleri skal kunstneren ha utført for grev Arco. Vi kjenner ikke nu originalbilledet; men den tegning Fearnley tok efter maleriet, viser så stor overensstemmelse med en gjentagelse han i 1839 malte for sin venn Heftye, at vi kan danne oss et helt klart begrep om komposisjonen. Den slutter sig nær til den opbygning Fearnley ofte gjorde bruk av i sine billeder fra Alpesjøene, særlig med det første maleri fra Gosausee er der adskillig likhet. I begge billedene finner vi i forgrunnen den samme liggende trestammen, og de lange rekker av siv går likeledes igjen.

Inne ved Obersee hadde Fearnley i september 1831 tegnet og malt småstudier som kom ham til nytte ved utførelsen av komposisjonen. De gir en hel del av detaljmotivene som den uryddige forgrunnen i vannet og den smukke tregruppe midt i billedet; men nogen enkelt studie som gir hele hovedmotivet, er ikke kjent.

Et litet vann ligger klemt inne mellem høie fjell. Bak det driver tåken langs bratte styrtninger. Også forgrunnen med sivene og en stenet skrent ligger i skygge. Nogen trær fyller billedets hele høide og grenser det av til siden; bak dem har et jaktparti tatt plass. Men henover vannspeilet og bredden med den store tregruppe i mellemgrunnen faller et strålende solstreif. Derute i sivene kjemper en forfulgt hjort; det er den jegerne venter skal nærme sig.

Komposisjonen med det centrale lysparti er på én gang avveiet og rik. Og hvad den maleriske utførelse angår, er den i den første gjentagelse av billedet meget smukk; mengden av fint behandlede detaljer forstyrrer ikke helheten i farvevirkningen, de blågrønne toner i vannet, trærnes gullige og blekgrønne kroner som hever sig mot den blåligfiolette tåkefonden. Men ennu saftigere og mer klangfull var den replikk av billedet som Fearnley malte kort før sin død. Willoch, s. 104-106.

Det er denne siste versjonen av bildet fra 1841 som er avbildet i Willochs bok.

Willoch nevner «en gjentagelse han i 1839 malte for sin venn Heftye», det er dette maleriet vi har med.

Heftye kan være Henrik eller Johannes eller sønnen Thomas J. Heftye (1822-1886), som hadde vært sammen med «Tommes» i Dresden.

Johannes drev firmaet eller bankierhuset Tho. Joh. Heftye & Søn etter sin far og farfar, og broren Henrik var med i driften av firmaet. Sønnen, den meget kjente Thomas J. Heftye (1822-1886) gikk inn i firmaet da han kom hjem fra sin tid i utlandet i 1846. Da hadde Thomas Fearnley allerede vært død i mange år. Han døde altfor tidlig av tyfus i 1842, bare 40 år gammel og bare 2 år etter at han hadde giftet seg med Cecilie Andresen og fått en sønn.

Thomas J. Heftye ble en meget kjent skikkelse i Christiania omkring 1850.

Som det står hos Alnæs på smussomslaget:

Thomas Heftye var stifteren av Den Norske Turistforening, men han var også mye mer. «Den store Heftye» ble han kalt. Han hadde en finger med i spillet i det meste av det som skjedde i Norge på den tiden, både i politikken, i bankvesenet og i jernbanedriften. Han var styrtrik, rastløs, innflytelsesrik, hadde fem baller eller mer i luften, var impulsiv og likevel tilsynelatende ubekymret.

Videre skriver Alnæs:

Som en komet lyste han blant de norske forretningsmennene midt på 1800-tallet og skinte med en eksotisk glans som var ukjent her hjemme. Han var et symbol på den eksplosive veksten i økonomien og fanget opp det nye med åpne sanser: den undersjøiske telegrafkabelen, jernbanelinjene, damplokomotivet, nitroglyserinen, de moderne nye sagene, slusene, fiske-guanoen og ikke minst turismen, fjellkulturen og internasjonalismen. … med klart, søkende blikk og vennlig mine tok han imot alle: arbeidere, sjøfolk, fjellbønder, konger, prinser, statsministre, tidligere presidenter og fremfor alt kulturens representanter: malere, billedhuggere, arkitekter, diktere, komponister, musikere og professorer, geologer, botanikere.

Mange har kalt ham vår uoffisielle utenriksminister ettersom han inviterte prominente utenlandske gjester, og det på den mest hjertelige måte. S. 131-132.

Bankier og konsul Thomas Johannessen Heftye (1822–86) var gift med Marie Jacobine Meyer (1826–95), søster av en annen av de store menn i Christiania på den tiden Thorvald Meyer. De fikk seks barn, fem av dem vokste opp.

I dag er han mest kjent for i 1868 å ha stiftet Den Norske Turistforening. Hans store vitalitet og handlekraft var viktig egenskap i denne sammenhengen også. Som Alnæs skriver:

Det var den som gjorde det mulig å virkeliggjøre drømmen om å gjøre fjellet tilgjengelig for så mange. S. 11.

Thomas Heftye kjøpte og utviklet mange eiendommer i og rundt Christiania.

Fra 1837 var han eier av Lille Ekeberg gård, som ble brukt som landsted.

Han kjøpte Sarabråten i Østmarka fra firmaet i 1849, og brukte eiendommen som sitt private gods i skogen. Her inviterte han mange prominente gjester; konger, forfattere, kunstnere og samfunnstopper.

Mange kjente personer besøkte Thomas Heftyes gods i skogen. I gjesteboken finner vi navn som Henrik Ibsen, Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje. Også kongelige besøkte stedet. Kronprins Carl, senere Carl XV av Sverige og Norge var her og likeledes enkedronning Sophie. Sophie ga navn til «Dronningeskaret» ved Hauktjern. Kronprins Gustav, senere kong Gustav V, og kronprinsesse Victoria besøkte Sarabråten i 1885.

Thomas Heftye oppfordret til skigåing på sine eiendommer i området rundt hovedstaden, deriblant på godset Sarabråten (utviklet i 1856) og Frognerseter (utviklet i 1868). Veien Bøler-Ulsrudvann-Korketrekkeren ble da samtidig bygd av ham. Han kjøpte i 1864 Frognerseteren og Frognerseterskogen, da kjent som Trevollskogen, av arvingene til Benjamin Wegner. Frognerseteren var opprinnelig seter for Frogner Hovedgård, men ble skilt fra hovedgården av Wegner i 1848. Han oppførte der det såkalte Heftye-huset, som i dag fremstår som selve seteren. Han oppførte det første av i alt fire Tryvannstårn i 1867, det andre i 1883.

Han kjøpte i 1850-årene store deler av gården Frogner, og med Schirmer og von Hanno som arkitekter oppførte han ved Frognerkilen villa Frognæs, Drammensveien 79 (1858–59). Eiendommen ble solgt ut av familien i 1889 og huser i dag Den britiske ambassaden.

I Thomas Heftyes villa på Skillebekk var det stor selskapelighet. Sommeren 1868 deltok kong Carl XV på det årlige sommerballet som Heftye-familien arrangerte.

📷

Villa Frognæs, ca. 1890. Foto: oslohistorie.no.

I denne villaen har da dette maleriet av Thomas Fearnley «Jakten fra Königsee, 1839», hengt.

I Oslo finner vi i dag Thomas Heftyes gate gjennom Bydel Frogner, som for en stor del var Heftyes eiendom. Gaten var adkomstvei til villaen hans «Frognæs».

Thomas Heftye ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1864 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Heftye var også ridder av Dannebrogordenen, ridder av den franske Æreslegionen, kommandør av 1. klasse av den svenske Vasaordenen, ridder av den svenske Nordstjerneordenen og kommandør av den østerrikske Frans Josef-ordenen.