Mathilde Dietrichson hadde gjennom sine mange reiser i Europa med sin mann, kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson, førstehånds kjennskap til europeiske kunststrømninger. I Europa var det en lang tradisjon for stillebenmaleriet, med oppstillinger av dødt vilt eller med oppstillinger av forskjellige frukter og gjenstander på et bord. Denne motivkretsen ble på 1800-tallet ansett som en meget passende syssel innenfor malerkunsten for kvinner. Mathilde Dietrichson malte for det meste portretter eller genrebilder, men kunne også, som her, konsentrere seg om rene oppstillinger for å arbeide med de forskjellige gjenstandenes stofflighet og tekstur.