Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Katalog
Høstens Utvalgte, del 1

Auksjon onsdag 24. november 2021 kl 18:00

Strangersalen, Gamle Logen

Visning del 1: 30. oktober - 7. november. Visning del 2: 13. november - 24. november.

Siste innleveringsdag Høstens Utvalgte del 2: tirsdag 9. november

Skredsvig, Christian (1854-1924)
Oktobermorgen ved Grez

Olje på lerret
95x60
Signert nede t.v.: Christian Skredsvig.

IRT 123. FSS125.

UTSTILT:

Minneutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo 1954, kat.nr. 17.
Skredsvigs hjem, Kunstnerhjemmet Hagan, Galleri Skredsvig 2018.

PROVENIENS:

Kitty Kielland, videre i familiens eie opp til i dag, antagelig først til hennes søster Dagmar Kielland Skavlan; datter Aagot Skavlan Arneberg; datter keramiker Gro Arneberg.

Kommer for salg onsdag 24. november 2021 kl 18:00

Vurdering
NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Ingrid Reed Thomsen: Chr. Skredsvig, Sigdal kommune 1988.

Ingrid Reed Thomsen: Christian Skredsvig, Oslo 1995.

Victor Plahte Tschudi: Brevkunstneren Christian Skredsvig i Roma og Paris, Oslo 2009, "Gjeterjente ved Grez", avbildet s. 131.

Ingrid Reed Thomsen: Chr. Skredsvig (1854-1924). Verkskatalog i tekst og bilder, 1-656, Oslo 2010, kat.nr. 123.

Figenshou, Sissener, Sjåstad, red. Schjoldager: Christian Skredsvig, Orfeus forlag, Oslo 2018, kat.nr. 125, avbildet under Oeuvrekatalog s. 350.

Sissener, Figenschou, red. Schjoldager: Le Salon Christian Skredsvig, Orfeus forlag, Oslo 2020.

https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N3510.xhtml, brevutkast fra Edvard Munch til Bjarne Falk, 1882.

Årene omkring 1883 var en strålende tid i Christian Skredsvigs kunstneriske karriere.

Han ble tildelt, som den eneste norske kunstner noengang, gullmedalje på Salonen i Paris i 1881, for verket "Une ferme à Venoix" (En bondegård i Venoix), som han solgte til den franske stat. Gullmedalje var den høyeste utmerkelsen man kunne få på Salonen, den berømte årlige kunstutstillingen i Paris.

Det store "Oktobermorgen ved Grez" fra 1881-82, ble vist i Kristiania, hvor det ble beundret av Edvard Munch. Det var ærefullt at dette maleriet også ble vist på Salonen i Paris, og at det ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Også et annet av hans betydelige malerier, som alle regnes som hovedverk fra denne tiden, "Monte Aventino", Roma 1883, fikk han solgt godt. Det ble innkjøpt blant flere andre malerier som sølvbryllupsgave til kong Oscar II og dronning Sophie i 1882 fra det norske folk, og det maleriet henger i dag i Det kongelige slott.

Foto av: En bondegård i Venoix 1881.

https://www.google.com/url?sa=i&url=https%3A%2F%2Fkunstavisen.no%2Feksklusivt-innlan-fra-frankrike&psig=AOvVaw317FLgEoaGfWnRQqoRRevp&ust=1632226358135000&source=images&cd=vfe&ved=0CAsQjRxqFwoTCKCA85PDjfMCFQAAAAAdAAAAABAD

Undertekst:

En bondegård i Venoix 1881, 200x300 cm. Den franske stat. Maleriet som Christian Skredsvig oppnådde gullmedalje for på Salonen i Paris i 1881.

Foto av: Oktobermorgen ved Grez 1881-1882.

https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00303

Undertekst:

Oktobermorgen ved Grez 1881-82, 133x204 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Maleriet var med på Salonen i 1883.

Foto av: Monte Aventino 1883.

https://www.google.com/url?sa=i&url=http%3A%2F%2Fwww.pressenytt.no%2Fnor%2FArtikler%2FKultur%2FSlottsskatter-fra-Fleskummalerne-vises-i-unik-utstilling&psig=AOvVaw12Z1vAlkteimM-1Qx6yEbH&ust=1632226760084000&source=images&cd=vfe&ved=0CAsQjRxqFwoTCLC2rNTEjfMCFQAAAAAdAAAAABAD

Undertekst:

Monte Aventino. Vintermorgen i Roma 1882, 57x132 cm. De kongelige samlinger. Maleriet var med på Salonen i 1883.

Christian Skredsvig er en av våre gullalder-malere. Det var malere som gjorde seg gjeldende omkring 1880 og fremover. "Alle", eller nesten alle norske kunstnere, var i Paris den gangen og ble inspirert av den franske friluftsrealismen. Man skulle ut og male det man hadde for seg, hverdagslige scener fra by og land. Man ville male motivene i dagslys, det skulle virke så naturlig og realistisk som mulig. De store arbeidene ble gjort ferdig i atelieret, men lysets spill og det sollyset hadde av betydning for fargene i maleriene, ble beholdt fra studiene som hadde blitt malt ute i det fri.

Skredsvig hadde sitt gjennombrudd som friluftsmaler med maleriet "Snekjøring på Seinen", malt i 1880, også dette et bilde han hadde suksess med på Salonen. Som Thomsen skriver:

Med sine fine nyanser i grått gir det et virkelighetsnært inntrykk av den snetunge luften, og den travle scenen med hestene og folkene i forgrunnen er også levende og naturtro gjengitt. Thomsen 1988, s. 8.

Foto av: Snekjøring på Seinen 1880.

https://www.google.com/url?sa=i&url=https%3A%2F%2Fkunstforum.as%2F2009%2F07%2Fchristian-skredsvigs-fortellinger%2F&psig=AOvVaw27DmEII-b9xULdx1237rXI&ust=1632226449134000&source=images&cd=vfe&ved=0CAsQjRxqFwoTCPCUl7_DjfMCFQAAAAAdAAAAABAJ

Undertekst:

Snekjøring på Seinen 1880, 141x250 cm. Kunstsamling Canica. Maleriet var med på Salonen i 1880.

Kunstnerne reiste gjerne ut fra Paris for å komme ut på landet for å finne motiver. Christian Skredsvig reiste til Venoix og til Grez. I Grez var det mange av de nordiske kunstnere som samlet seg i samme ærend om sommeren, blant dem Christian Krohg. Grez var en liten landsby i nærheten av Fontainebleau-skogen, 7 mil fra Paris. Christian Skredsvig interesserte seg for landskapet, men også for figurene som befolket dette landskapet, landarbeidere og gjetere i ferd med å utføre sin daglige dont. Det å fremstille dem på en naturlig måte, uten å forskjønne eller forbedre motivet, var blitt et ideal.

Dette maleriet med den unge gjeterpiken som passer flokken mens hun strikker, er helt i tråd med denne ikonografien, som på denne tiden var hypermoderne.

Det at Kitty Kielland, en annen av våre gullaldermalere fra friluftsrealismen, har vært eier av maleriet, sier noe om hvordan kunstnerne verdsatte hverandres arbeider.

Maleriet viser et utsnitt av det store maleriet "Oktobermorgen ved Grez 1881-82", som altså befinner seg i Nasjonalmuseet. Det store maleriet, på 133x204 cm., har i sommer vært utlånt til museet i Eggedal, Christian Skredsvigs hjem, Hagan, i forbindelse med årets sommerutstilling "Le Salon". Bildet ble utstilt på Nasjonalmuseet, den gangen Nasjonalgalleriet, i 1882 og på Salonen i Paris i 1883. Det ble kjøpt av Nasjonalmuseet i 1883 direkte fra kunstneren. Det store bildet viser en gutt til hest til venstre og en strikkende gjeterjente med sin saueflokk til høyre i bildet.

Edvard Munch fikk se det store maleriet i Kristiania i 1882 og skrev i et brev til Bjarne Sejersted Falk (1866–1911) en norsk maler, som Munch kjente fra Tegneskolen:

"Skredsvig har nylig sendt op i nationalgalleriet et rigtigt storarted billede, enkel i kompositionen og fuldeste natur i gjengivelsen. Man glæmmer nesten at det er malt når man står foran det, man kan indbilde sig at man ser hele scenen gjennom et vindue. To heste en sort og en hvid den sidste med en mand på ryggen står på en vei til venstre på den anden side græsser en saueflok med en pige imellem sig; alt sammen badet i solskin. Du skulde bare se hvilken mærkelig klarhed der er over hele billedet."

Christian Skredsvig skrev til sin svigerfar, Frithjof Plahte, i et brev datert 3.8.1883, at han holdt på med et maleri av piken med saueflokken, det vil si den høyre delen av det store bildet. Han sendte også en tegning av det utsnittet i høydeformat han holdt på med. Skredsvig har da malt to versjoner av dette maleriet, og basert på tegningen, antar man at de ble malt i 1883.

Som Tschudi skriver:

Faktisk så malte Skredsvig to versjoner av utsnittet, begge nærmest identiske, og at de kan dateres 1883, er takket være skissen til Plahte. S. 130.

Foto av: Skisse av motivet.

Kopi fra boken av Victor.

Undertekst:

Christian Skredsvig: "Gjeterjente ved Grez", også kalt "Oktobermorgen ved Grez", tegning i brev til Plahte, 3.8.1883. "Bildet er alt undermalt og klar til utsendelse, skriver Skredsvig til Plahte." Foto: Tschudi, s. 131.

De to versjonene likner altså mye på hverandre, det er bare pikens ansiktsuttrykk og skyene på himmelen som varierer i de to maleriene hvor bare gjeterjenten er med.

Vi solgte den andre versjonen av dette bildet på auksjon i 1993. Det har nummer hos Thomsen: IRT 122 og hos Figenshou, Sissener, Sjåstad: FSS124.

Også personlig var årene omkring 1883 en lykkelig tid for Christian Skredsvig. Som det står hos Tschudi:

Landsbyen Grez ved elven Loing lå i det bølgende slettelandet sør for Paris. Her tilbrakte Skredsvig våren og sommeren 1882 som nyforlovet med Maggie, og de kom tilbake høsten 1883. Franske kunstnere hadde alt lenge malt i området - det var institusjonalisert så å si, så Skredsvig lot seg inspirere av landskapet ikke bare direkte, men også slik det hadde blitt formidlet i malerkunsten, særlig i den beundrete Millets malerier. S. 130.

Jean-François Millet (1814-1875) står i overgangen mellom romantikk og realisme i fransk kunst.

Foto: Av J-F Millet.

https://snl.no/Jean-Fran%C3%A7ois_Millet

Undertekst:

Jean-François Millet: Kvinner som plukker aks (1857), var ett av flere av hans malerier som vakte voldsom forargelse da det ble stilt ut på grunn av sin usminkede realisme. Millet var blant de første som tok opp kroppsarbeidet og kroppsarbeideren som motiv og fikk stor betydning for det senere realistiske maleri. Snl.no.

Christian Skredsvig giftet seg med Margaret Ann (Maggie) Plahte på Høvik gård 31.8.1882. De reiste på bryllupsreise til Roma i oktober 1882 og ble der til våren etter, da de reiste videre tilbake til Paris der de hadde møtt hverandre i 1881, for å bosette seg for en tid. I Paris i 1883 ble deres datter, Daisy, født.

Da datteren i 1885 døde, reiste Maggie og Christian Skredsvig tilbake til Norge. En god periode for Christian Skredsvig var over.