LITTERATUR: Nkl og Wikipedia.

Gudrun Kongelf var en av de første kunstnere her i landet som arbeidet i et nonfigurativt formspråk.

På sin utstilling i Kunstnerforbundet 1950 viste hun et dynamisk maleri bygd på geometri. Former og linjer i disse bildene står mot hverandre med maksimal kontrast. De rene fargene, rødt, grønt, blått, hvitt og svart understreker dynamikken.

Interessen for det konstruktive og for fargens romskapende muligheter kom imidlertid snart i bakgrunnen. Fra midten av 1950-årene var hun opptatt av myke kurver og eggformer som fletter seg i hverandre, oppløser seg og dukker frem igjen. Fargene er ofte høyt oppdrevne i dristige kontraster og kombinasjoner.

Gudrun Kongelf var gift med Gunnar S. Gundersen, også han en nonfigurativ kunstner, fra 1948 til 1952.

Mot slutten av 1950-årene kom Gudrun Kongelfs malerier til å handle mer og mer om prosesser, om kosmiske krefters tilblivelse og oppløsning.

I bildene fra denne tiden utvikler komposisjonen seg gjerne ut fra en kjerne, oftest en vertikal akse, som fargesterke og dynamiske spiraler og sirkler samler seg omkring eller slynges ut fra.

Hele hennes kunstneriske virksomhet har således vært basert på en nonfigurativ uttrykksform, mest konsekvent i 1950-årene.