I Erichsens komposisjoner sees ofte en konsentrasjon av volum. Teknisk er hans malemåte preget av fargens effekt og strøkenes rytme slik som i impresjonismen. Erichsens nye behandling av landskapsgenren, flyttet denne typen motiver ut av nasjonalromantikken og inn i det moderne formspråket. Erichsen balanserer en gryende oppløsning av motivet, uten å gå på akkord med den sanselige opplevelsen av natur og landskap gjennom lyset og fargens effekt. Blant Erichsens malerier, finner vi noen av de mest betydelige bidrag til norsk modernistisk kunst fra begynnelsen av 1900 tallet.