LITTERATUR: Magne Malmanger: "Maleriet 1814-1870. Fra klassisisme til tidlig realisme", Norges kunsthistorie, Oslo 1981, bind 4, s. 126-288.

Amaldus Nielsen hadde en gjennomført naturalistisk innstilling. Han forholdt seg umiddelbart og direkte til den naturen han så, og selv i sine store malerier utført i atelieret endret han ikke vesentlig på det naturutsnitt han hadde nedtegnet i sine studier. Han malte sin første friluftsstudie i 1856, og regnes for å være den første som innledet friluftsrealismen i Norge. I 1883 skrev realisten Erik Werenskiold begeistret om Amaldus Nielsens kunst blant annet: "Se bare hvilken Finhed der er i alle disse Sager, hvor klart, sandt og behersket det er i Farven og hvor bestemt og sikkert tegnet..." S. 275. Det er særlig hans studier som regnes som forløp til friluftsrealismen, som skulle ha sitt store gjennombrudd i 1880-årene i norsk kunst.
Amaldus Nielsen skulle senere komme til å inndele sine arbeider i naturstudier, atelierbilder og friluftsmalerier... Det var først ut i 1880-årene Amaldus Nielsen ble friluftsmaler i den forstand at han gjorde større bilder ferdige utendørs. S. 275. Dette maleriet er antagelig et friluftsmaleri. Det synes å være fritt og ledig malt for å fastholde en flyktig naturstemning, som en studie, men samtidig er det omsorgsfullt signert og datert, noe som tyder på at han har sett på det som et friluftsmaleri.