Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Grev Wedels Moderne

Auksjon tirsdag 27. november 2001 kl 19:00

Store sal

Madsen, Sofus (1881-1977)
Viljen

Bronse
H: 57 cm. L: 49 cm.
Signert og datert på plinten: Sofus Madsen 1907.

Auksjonert tirsdag 27. november 2001 kl 19:00

Vurdering
NOK 80 000

Tilslag NOK 45 000

LITTERATUR: Dag Sveen: "Madsen, Sofus", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 869-871.

Sofus Madsen kom inn på Kunstakademiet i København i 1902. Allerede her begynte han på arbeidet med skulpturen Viljen. Han fikk stipend fra et legat og hadde tenkt seg til Italia, men ble værende i Tyskland, først og fremst i Berlin, til 1910. I København hadde Madsen begynt på det store arbeidet "Viljen", der en stående naken mannsfigur med hevet bryst skrider over de mange livets hindringer, symbolisert ved liggende, nakne mannsfigurer. Arbeidet tok han med seg til Tyskland, og derfra sendte han det til konkurransen om Eidsvoldsmonumentet i 1907 under mottoet "På viljen kommer det an". S. 869. I 1914 reiste Madsen tilbake til hjembyen Bergen og kom til å bli boende der hele livet. Her ble han en populær kunstner. Han arbeidet med portretter, offentlige monumenter og mer filosofisk betonede arbeider. Blant de større monumenter kan nevnes "Sprinteren" utenfor Brann stadion (bronse, avduket 1930). Den forestiller en naken mannsfigur liggende klar i startgropen og er typisk for den maskuline viljes- og kroppsdyrkelse som var så karakteristisk i tiden, og som vi også finner i "Viljen". ...De skulpturene som kan kalles mer filosofiske arbeider var ikke bestillingsverk, men arbeider tenkt som uttrykk for kunstnerens egen livsfilosofi. De hører hjemme i en tradisjon fra århundreskiftet der kunstnere som Rodin, Vigeland og Munch skildret de sentrale livssituasjoner og forsøkte å fange inn mennesket og livet som helheter. Skulpturer som "Gravferd" (1905), "Viljen" (som statuett 1904, stor målestokk 1923), "Befrielse" (1925), "Den førstefødte"(1930) og "Vandringsmannen" (1967) hører hjemme i denne tradisjonen. S. 870.