Avsluttet
Grev Wedels Klassiske

Auksjon torsdag 30. mai 2002 kl 20:00

Store sal

Thaulow, Frits (1847-1906)
Fra Slottsparken 1882

Olje på mahognyplate
46x35
Signert og datert nede t.v.: Frits Thaulow 1882

Auksjonert torsdag 30. mai 2002 kl 20:00

Vurdering
NOK 300 000–400 000

Tilslag NOK 370 000

LITTERATUR: Einar Østvedt: Frits Thaulow, Oslo 1951, avbildet s. 61.
Per Jonas Nordhagen: "Impresjonismen og det moderne bymenneske", Kunst og Kultur, Oslo 1968, s. 129-150.
Vidar Poulsson: "Frits Thaulow i 1880-årene", utstillingskatalog Blaafarveværket, 1979.
Knut Berg: "Maleriet 1870-1900", Norges kunsthistorie, Oslo 1981, bind 5, s. 109-260.

Impresjonistene i Frankrike malte gjerne motiver fra det moderne liv i byene, "la vie moderne". De kunne male gatelandskaper med flanerende mennesker, eller mennesker på café, og de kunne male moderne friluftsliv med roere, seilere og svømmere. De brød seg ikke om å male motiver med et sosialt eller nasjonalt tilsnitt. Det var "l'art pour l'art" som sto i sentrum for oppmerksomheten. Thaulow fulgte i denne tradisjonen. Det var aldri for ham som friluftsrealist om å gjøre å male motiver fra fattigfolks hverdag, slik Christian Krohg kunne gjøre, eller å male motiver med et nasjonalt preg, slik Erik Werenskiold gjerne gjorde. For Thaulow sto kunsten for kunstens egen skyld i fokus. Han var opptatt av kvalitet, av selve de malertekniske utfordringene ved et motiv. Han kunne gjerne male slik Manet hadde gjort, det moderne bymennesket i naturen.
For impresjonistene var det om å gjøre å gjenskape en metropols rytme ved å slette ut omrissene, løse opp grensene mellom figurene og dermed …øke preget av flytende, beveget tilfeldighet i en folkemasse. Nordhagen, s. 145.
For de unge norske kunstnerne som kom til Frankrike omkring 1880 var det vanskelig å forstå impresjonistene fullt ut, men i et bilde som dette av Thaulow er det tydelig at en påvirkning har gjort seg gjeldene både i motivvalg og maleteknikk.
Thaulow har i noen småbilder fra begynnelsen av 80-årene tatt frem sider ved det mondene Christiania, der motivene gjenkaller noen av de typer vi har drøftet tidligere. Det er spaserliv i park, nærmere bestemt Slottsparken (1882),… Nordhagen, s. 145.
Thaulow oppholdt seg lenge i Paris. Han kom dit i 1874. Han hadde først villet utdanne seg til marinemaler, men i 1879 etter å ha oppdaget friluftsrealismen, gikk han helt inn for denne malemåten. Friluftsrealistene i Frankrike var til en viss grad inspirert av impresjonistene når det gjaldt bildets avskjæring og oppfatning av motivet.
Frits Thaulow var den første av de unge fransk-inspirerte friluftsmalerne som slo seg ned hjemme. Det må ha vakt sensasjon i datidens Kristiania når han slo opp sitt staffeli i Slottsparken for å male noe så "umalerisk" som selve byen, eller når han om vinteren i sin store ulveskinnspels kunne observeres malende på Frøensjordet… Med den nyomvendtes glød gikk han inn for å male "sant" med naturens egne friske og sterke farger. Alt skulle registreres nøyaktig, og i Thaulows bilder fra de tidlige 80-årene, møter man en slik detaljtroskap at det nesten kan grense til det fotorealistiske. Berg, s. 186. Man skulle male "sant", slik motivet så ut for ens øye, og det innebar også en viss utvisking av konturene som kan minne om en impresjonistisk tilnærming til motivet. Sollyset flimrer mellom grener og løvverk, slik at man får en følelse av lys og luft i bildet, mens figurene har faste konturer og avtegner seg skarpt i den klare luft. Berg beskriver bildet som befinner seg i Nasjonalgalleriet som et høstbilde, mens det bildet vi har med, som synes nærmest identisk bortsett fra figurenes plassering, i Østvedts bok er beskrevet som et vårbilde: I de Kristianiabildene Thaulow nå malte, klinger det en spinkel, vårlig og lyrisk tone. Han søkte opp til Slottparken og malte et par fine ting av folk som promenerer under løvsprettet og den bleke, luftige himmelen. Et fattig sollys spiller mellom grener og bladverk, folk stanser opp, håndhilser og slentrer videre i det frodig-grønne landskap. Østvedt, s. 58.