LITTERATUR: Magne Malmanger: "Johannessen, Kåre Jens", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 401-404.

Mot slutten av 1960-årene begynte Jens Johannessen å utvikle et nytt og selvstendig maleri. Det var nå han nådde fram til den særpregede teknikk og det formspråk man siden har betraktet som særlig karakteristisk. Enkelte slike arbeider var å se i Galleri Haaken allerede i 1969, men de nye tendensene ble først for alvor tilgjengelige for publikum på en separatutstilling i Kunstnernes Hus i 1971. …Teknikken i de nye bildene preges av en glatt, rik oljefarge, men uten at virkningen blir pastos i vanlig forstand…Store, rolige fargeflater dominerer, men de danner samtidig bakgrunn for et urolig spill av flakkende billedelementer, ofte i kraftige farger. Ofte er det også vrimlende rikt som i dette bildet. Arbeidsmåten er usedvanlig og nyskapende, idet oljefargene legges inn på billedflaten i store, sammenhengende felt. Det benyttes vekslende farger som ligger sjiktvis over hverandre. I det malingen er ved å tørke, utarbeides nye former ved at det eller de øvre fargelag skjæres bort med palettkniven, slik at underliggende sjikts farger kommer til syne. Derved oppnås imidlertid bare et foreløpig resultat, som så nyanseres og berikes gjennom lasurer, påmaling av enkeltheter eller overføring av billedelementer ved hjelp av stempler eller sjabloner. S. 402.