LITTERATUR: Svein Olav Hoff: "Torsteinson, Torstein Louis", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 280-282.

Torsteinson gikk i lære som håndverksmaler, men bestemte seg tidlig for å bli maler. Han var en steil individualist som ville ut av det trange norske miljøet. Han var elev ved Zahrtmanns skole i København, og reiste så til Paris i 1899. Han ble preget av det rike internasjonale kunstmiljøet og kom etter hvert til å bli en av de mest fransk-inspirerte norske malere. Torsteinson kom inn på Whistlers malerskole i 1899, men traff mesteren bare en gang. Torsteinsons bilder var imidlertid, som hos en rekke andre malere rundt århundreskiftet, inspirert av Whistler.
I et bilde som dette synes man å kunne spore inspirasjonen fra Whistler i det rent malertekniske, ved lasurteknikken med fint nyanserte fargeoverganger i grønt, rødt og grått. Fargene er ikke klare og rene, men duse og harmoniserte. Ved hjelp av selve motivet med bygårder synes Torsteinsons arbeid med planforskyvninger på en moderat halvkubistisk måte å være i sin emning. Denne tidstypiske måten å male på var inspirert av andre av tidens kjente malere. Store fargeplan settes opp mot hverandre, men ennå består ikke disse fargeplanene av rene, klare farger, noe som gjør at man antagelig kan datere dette monumentale arbeidet av ham til tiden omkring første verdenskrig. Torsteinson bosatte seg i Paris i 1908 og ble boende til 1925:
Selv om Torsteinson var i Paris under 1. verdenskrig, fikk krigen ingen betydning for hans kunst. Han var hele tiden opptatt av formale problemer som komposisjon, form og farge. Han malte portretter, akter, stilleben og landskap og mottok sterke inntrykk fra kjente malere, særlig fra Paul Cézanne og André Lhote. Torsteinson hadde ingen tilknytning til Henri Matisse, og selv om han hadde kontakt med de norske Matisse-elevene, hevdet han på den tid at han tok avstand fra deres måte å male på. Likevel kan vi i enkelte bilder se en sammenheng, særlig der Torsteinson bruker atskilte fargeflater satt opp mot hverandre.