LITTERATUR: Leif Østby, "Peters, Wilhelm Otto", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 193-195.

Peters fikk sitt første grunnlag som kunstner hos tegneren David Arnesen og J. F. Eckersberg, og prøvde seg tidlig som illustratør, bl.a. i Skilling-Magazin. I 1870 gjorde han noen tusjtegninger til Bjørnsons Arne som kom Carl 15 for øye. Kongen ervervet et lite bilde av ham (1870, Nat.mus. Sthm.), og sammen med Axel Ender ble Peters sendt til Stockholm, der han gjennom sine lærere August Malmström og Johan Christoffer Boklund lærte det svenske historiemaleriet å kjenne. Sommeren 1872 møtte han vår gamle bondekultur på sin studiereise med Ernst Josephson i Eggedal, Numedal og Setesdal. Via Wien, der han så Verdensutstillingen, kom han høsten 1873 til Roma. Peters malte i disse årene historiske motiver fra antikk og middelalder; en badescene fra Pompeii, trolig inspirert av Alma Tadema, "Våpensmeden" (1872), en germansk lurblåser ("Gegen die Römer", 1876), scener fra norsk sagatid, desstuen italienske folkelige motiver og norske landskaper, bl.a. fra Hardanger 1877-78. På Salonen i Paris viste han i 1878 "Brudefølget drar forbi" i et norsk vinterlandskap, og i 1879 "Joie du foyer", et middelaldersk fyrstepar som ser på sine to lekende småbarn.