LITTERATUR: Leif Østby: Theodor Kittelsen, Oslo 1975, 4. opplag 1989, avbildet s. 36.
Holger Koefoed og Einar Økland: Th. Kittelsen Kjente og ukjente sider ved kunstneren, Oslo 1999, avbildet s. 226.

Det var en svær aktivitet på eventyrfronten som satte inn i årene 1905-10, og det er nærliggende å sette denne voldsomt oppblussende interesse fra forlagenes og publikums side i forbindelse med kampen for nasjonal frigjøring, og løsrivelsen fra Sverige i 1905. Asbjørnsen og Moes eventyr var gått inn som uløselig del av folkets nasjonale og kulturelle bevissthet, og i Kittelsen og Werenskiold hadde man de kongeniale illustratører. Østby, s. 28. Werenskiold følte at hans arbeide med eventyrene var brakt til ende, og det var Kittelsen som denne gangen fikk arbeidet med å tegne til nye utgaver av eventyrene. Werenskiold sa selv at da ville arbeidet bli mer helhetlig, hvis en kunstner sto for tegnearbeidet. Kittelsen fikk et stort arbeide. Tegningen til eventyret Gullslottet som hang i luften kom i den første av tre avsnitt i arbeidet for Kittelsen. I dette første avsnittet leverte han tegninger til 21 nye eventyr med til sammen 56 tegninger samt omslag til Udvalgte folkeeventyr med forord av eventyrfortellerens sønn, folkeminnegranskeren Moltke Moe.
Det er på mange måter en ny Kittelsen vi møter i disse senere eventyrtegningene, det viser seg både i teknikk og oppfatning. Istedenfor pennen, …bruker han nå det bløte kull, en teknikk han hadde utformet til mesterskap alt i serien om "Svartedauen". I myke, drømmende ødemarkstemninger fører han oss inn i eventyrets verden, slik som i tegningen til "Gullslottet som hang i luften", en av Kittelsens fineste og vareste skildringer av norsk høyfjell. "Da de kom høyere opp, ble fjellet jevnere og flatere, så de kunne se videre ikring seg", eller som det heter litt senere: "Jeg ser ikke annet enn land og vann og himmel og høye hamrer". Og midt i denne øde fjellverden Askeladden på eselet, det lange slagsverdet og eselets hover har laget far i snøen, langt, langt borte over fjellranden blinker gullslottet. Knappere og mer fantasivekkende kan en eventyrstemning neppe skildres. Østby, s. 33-34. Holger Koefoed og Einar Økland skriver også om denne eventyrtegningen som spesielt fin:
Poesi og skjønnhet er det også i tegningen "Gullslottet som han i luften": I forgrunnen ser vi ridderen med mange mil foran seg, for ikke å si langt og lengre enn langt igjen å ri for å nå det forgjettede lysende punkt høyt oppe i horisonten. Teksten lyder: "Ja, nu synes jeg jeg skimter noe høit oppe og langt borte, likesom en liten stjerne," sa gutten. Hele gråtoneskalaen er utnyttet for å få frem denne avstand i luftlinje til punktet langt der borte - det samme mål som Askeladden hadde i det beslektede maleriet kalt "Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre (Soria Moria)". Koefoed, Økland, s. 226-227.