LITTERATUR: Øivind Storm Bjerke: Harald Sohlberg Ensomhetens maler, Oslo 1991, avbildet s. 25.

Rent komposisjonsmessig er dette et meget spennende bilde hvor Sohlberg har brukt horisontaler og vertikaler, forholdet mellom nært og fjernt, og forholdet mellom det dagligdagse og det symbolske til å gi bildet et intenst preg. Han ser rett frem på motivet, men det får allikevel en høy horisont som om vi så ned på bildet ved hjelp av den høye, rette åsen i bakgrunnen, som reiser seg og stenger for videre utsyn. Det gjør at blikket blir konsentrert om det nære i forgrunnen med det ensomme treet utenfor gjerdet og husveggene på hver side og det ene åpne vinduet, som synes å symbolisere menneskelig nærvær. Natur versus kultur. På en slående måte får Sohlberg dette frem med et tilsynelatende upretensiøst bilde fra Gausdal en varm sommerdag, hvor han befant seg sommeren 1891.