Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Grev Wedels Moderne og Klassiske, del 1

Auksjon mandag 25. mai 2009 kl 18:00

Store sal

Kielland, Kitty (1843-1914)
Jærlandskap

Olje på lerret
38x59
Signert nede t.h.: Kitty L Kielland

Auksjonert mandag 25. mai 2009 kl 18:00

Vurdering
NOK 50 000

Tilslag NOK 60 000

LITTERATUR: Marit Lange og Anne Wichstrøm: ”Kielland, Christine Kitty Lange”, Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 501-504.

Kitty Kielland er særlig berømt for sine malerier med motiv fra Jæren. Sitt første maleri med Torvmyr-motiv malte hun i 1879. Da hadde hun allerede malt mange fine studier etter at hun i 1876 oppdaget Jæren som motiv for kunstnerisk behandling. Hun hadde en dyp kjennskap til dette landskapets særpreg i og med at hun hadde vokst opp i Stavanger. Det hørte med til realistenes program at man skulle male så virkelighetsnært som mulig, og da var det å kjenne sine motiver godt et poeng. Det var også et poeng å male det enkle, gjerne over mot fattigslige. Mange av realistene malte motiver fra fiskernes eller landarbeidernes strevsomme liv, og i landskapsmaleriet kunne en egn som Jæren henspille på noe av det samme, hvor det å finne seg et utkomme på de forblåste slettene var hardt arbeid for jærbuene. Det hendte også at hun, som her, viste spor av menneskers arbeid i sine landskapsbilder. Kitty Kielland sa selv at hun gjerne ville formidle inntrykk fra Jæren som ville få mennesker til å forstå at også denne egn var rotfestet i den norske folkekarakteren: ”…, hvad der ude ligger av storhed og fattigdoms rigdom, af finhed i linier og af overvældende magt ved siden af øm, rørende mildhed,…”, uttalte hun blant annet.

Hun hadde vært elev av Hans Fredrik Gude i Karlsruhe fra 1873 til 1875. På den tiden hadde Gude utviklet sin kunst mot en stor grad av realisme. Han malte studier ute i naturen for å få en så detaljert og virkelighetstro gjengivelse av naturens alle detaljer som mulig, men han gikk aldri fra idealet om å skape en harmonisk komposisjon med en sammenfattende beskrivelse av landskapet og en gjennomarbeidet atmosfærisk helhetsvirkning. Kitty Kielland var en av Gudes, som det står i Norsk kunstnerleksikon, mest markante elever. Innflytelsen fra Gude kan ses i hennes maleri lenge etter at hun var elev hos ham. Kitty Kielland nådde et høyt nivå allerede på denne tiden med sine friluftsstudier, og allerede da viste noen studier det som skulle bli typisk for hennes kunst: en detaljert forgrunn og et blikk for landskapets store linjer, som det står i Norsk kunstnerleksikon.

Kitty Kielland reiste til München og så videre til Paris, der det realistiske friluftsmaleriet omkring 1880 var det toneangivende innenfor malerkunsten. Kitty Kielland var jo godt kjent med å male i friluft før hun kom til Paris, men det hun kunne lære var en ny bruk av fargen. Nå satte hun fargene renere og i tykkere lag opp mot hverandre med korte penselstrøk. Hun oppholdt seg på Jæren for å male studier om sommeren i flere år. Hun var på Jæren i 1876, -77, -78, -79, -82, -83, -84, -88, -95 og i 1904! Med sitt kjennskap til naturen her, maktet hun å kombinere formidlingen av det enkle og nære med en monumental landskapsbeskrivelse, som i dette maleriet som antagelig er malt i midten av 1880-årene.

For Kitty Kielland var det viktig å kunne sitte ute foran sitt motiv å male, og hun installerte seg forskjellige steder på Jæren med malerkasse og staffeli. Jærlandskapet ble lettere tilgjengelig også da Jærbanen åpnet i 1878. Dette maleriet er angivelig fra Lurahammaren, som var et stoppested på banen.

Maleriet er antagelig malt ferdig ute i friluft. Det har en størrelse som passer med mange av de maleriene hun malte ute. I praksis er det vanskelig å avgjøre hvilke bilder som ble malt ute, noen ble malt i friluft, andre ble delvis malt ute og andre ble i sin helhet malt inne etter studier malt ute, slik det var vanlig i tidligere tider. Det kunne også være at man mente å male et motiv ferdig ute, men at været stoppet en. Kitty Kielland har selv fortalt om en gang både staffeli og lerret reiste av gårde med vinden.

Det som ses i forgrunnen i dette maleriet kan være en stem; en demning hvor man kunne regulere vannmengden til en lavereliggende mølle.

Takk til konservator Harald Hamre, Stavanger Museum, for opplysninger om det som kan være en stem.