Bergman, Anna-Eva

Bergman, Anna-Eva

Anna-Eva Bergman benyttet seg av et non-figurativt formspråk med utgangspunkt i naturformer.

Som Tone Skedsmo uttalte: "Bergmans kunst bygger på sterkt personlige oppfatninger av samspillet mellom natur og geometri, form og substans. Ut fra sine naturopplevelser og inntrykk har hun i sine malerier skapt symboler og tegn med allmenngyldig karakter."

Anna-Eva Bergman ble født i Stockholm 29. mai 1909. Hun hadde svensk far og norsk mor. Da foreldre tidlig ble skilt, flyttet moren med sin datter til Norge. Hun vokste opp hos flere av morens søstre i Hardanger og Fredrikstad/Oslo. Hun gikk på Statens Håndverks- og Industriskole 1926 til 1927, og på Kunstakademiet under Axel Revold 1927 til 1928. Hun reiste til Paris i 1929. Her traff hun Hans Hartung (1904 - 1989) og giftet seg med ham. De førte en omflakkende tilværelse i 10 år. De var i Paris, i Tyskland og på Menorca, hvor de bygget et eget hus. Det var vanskelige tider, Anna-Eva var også syk, og det ble til at hun ble skilt fra Hans Hartung og reiste tilbake til Norge i 1939. I Norge ble hun i 1944 gift med Fridtjof Lange, men de skilte seg i 1952. Hun reiste tilbake til Paris i 1952. Her møtte hun Hans Hartung igjen og giftet seg om igjen med ham i 1957. Paret bosatte seg i Antibes i 1973. En stiftelse i Antibes forvalter i dag deres hjem som et museum, og tar vare på etterlatte verk, forvalter verkkataloger o.l.

Hennes formspråk hadde vært figurativt før krigen. Under krigen mens hun oppholdt seg i Norge, studerte hun middelalderkunst, renessanse og bysantinsk kunst. I 1950 foretok hun en reise til Nord-Norge som ble viktig for henne som kunstner. Det å kunne finne uttrykk for denne monumentale naturen kom til å bli viktig for hennes utvikling i abstrakt geometriserende og konstruktiv retning. Hun gikk over til en forenklet, konsentrert form, og brukte gull- og sølv-folie for å få frem kontraster mellom forgrunn og bakgrunn. Da hun kom tilbake til Paris i 1952 var de forskjellige abstrakte og nonfigurative retninger i kunstmiljøet i ferd med å utkrystallisere seg, som det står i Nkl: "Hans Hartung tilhørte den ekspresjonistiske fløy innen det nonfigurative kunstmiljø. De kunstnere som tilhørte denne gruppe hadde skapt sine dynamiske uttrykksformer basert på kontrasten mellom lys og mørke mer enn på fargen. B. fulgte disse kunstnere et stykke på vei. Hun reduserte sin fargebruk, strammet sitt uttrykk til ytterste formkonsentrasjon og fulgte sin linje mot en geometriserende virkelighetsformulering. Ved bruk av store, klart avgrensede fargeplan kom hun fram til elementære geometriske former. ... Utover i 50-årene eksperimenterte Bergman videre med anvendelsen av gull og sølv, kopper og bly sammen med sin enkle fargeskala. Som undermaling brukte hun jordfarger pålagt med palettkniv. Dette ujevne underlaget spiller sammen med metallfargene og gir en smykkeliknende virkning. Som i middelalderske manuskripter anvender Bergman egg-tempera sammen med gullet og sølvet. Under metallet har hun lagt stadig flere fargelag, risset og skrapt ned til undermalingen og oppnådd meget rike fargevirkninger i selve metallflatene. Gjennom sin teknikk har Bergman ytet et vesentlig bidrag til vår tids kunst."

Anna-Eva Bergman døde i Grasse i Frankrike 26. juli 1987.